Konsertanmeldelser

En fullsatt festsal på MUNCH fikk oppleve noe av det mest spennende som rører seg av samisk nåtidskunst. Nyansene som både Mikalsen og Barruk maler ut er prekære i et samfunnsklima stadig mer preget av polemikk og splittelse.

Paal og Large Unit med venner gir gleden optimale smittebetingelser på en lørdag.

Det slås på stortromma når det mektige bandet skal feires tre dager til ende.

Det gode håndverket lever videre, og det store bandet ter seg vel.

Nye og gamle bekjente får improen til å glitre på en tirsdag.

Kvintetten Into The Wild Hills gir opplevelse og velvære etter skituren på søndag.

Kveldens tre musiker gjør det både lett og godt å være til stede.

Blå feirer 25 år som konsertsted og åpner for en smule mimring.

Det er rein stas å høre en garvet trio spille seg gjennom gammelt og nytt på denne måten.

Det er fest i bandet til Eivind, og vi er med helt inn i nachspielet.

Joakim Rainer Petersen er den nye pianisten vi liker å snakke om. Denne kvelden har han nytt selskap.

Thomas Strønen inntar Kampenjazz med ferske komposisjoner og en nyklekt konstellasjon.

Det blir fest i Archie og Johns etasje når kveldens sekstett står for moroa.

Musikken får vinger opptil flere ganger denne kvelden også.

Festivalen åpner med en kveld som byr på bredde og ivaretar kvalitet.

Audun Kleive, Mats Eilertsen og Jacob Young gjør ære på det lille formatet.

Time Is A Blind Guide tar oss inn i sitt eget område og spiller oss møre.

Det er lett å la seg henføre av denne kvartettens godlynte vesen og skarpe spill.

Stillfarent alvor og dugelige komposisjoner fra spennende treer.

Mette Henriettes trio lar minimalismen råde gjennom en levende kveld.

En kveld å lene seg tilbake i, med to sett som begge lar seg nyte.

Den tredje og siste av Punkt-kveldene blir den mest helstøpte.

Festivalen sprer seg over svært mange flater denne andre dagen, ikke alle like spennende.

Årets Punkt festival starter med en feiring av den ene and only Sidsel Endresen.

Den vanskelige andrekvelden klarer seg utmerket i år også.

Med nye lokaler på samme adresse skal Mir og Blow Out! fortsette å lyse.

Elisabeth Lid Trøen håper vi har kost oss, og det har vi.

Sofie Tollefsbøl gjorde det eneste rette. Noe helt annet.

Når Jason Moran og Ole Morten Vågan omfavner hverandre ved konsertslutt, forstår vi hvorfor.