Kun fordi den bugnende nordamerikanske metallscenen får all oppmerksomheten, bør man likevel ikke glemme at horder med ypperlige ekstremmetallband også eksisterer syd for de endeløse gjerdemilene som skiller USA og Mexico. Mest omtalt og bejublet er riktignok de brasilianske thrash metal-legendene i Sepultura, men nabolandet i nordvest, Colombia, kan også skryte på seg en haug med band som drømmer om et samfunn fortapt i black leather metal – for å parafrasere en klassisk Witchtrap-låt.
Etter at pionerene i Parabellum allerede på tidlig 80-tallet hugde frem den hissige stien for latinamerikansk dødsmetall, fulgte colombianere som Reencarnación, Masacre og Dark Millenium hakk i hæl. I 1994 tok imidlertid sistnevnte et definerende sjangersprang over til den løpske thrashmetallen, og byttet i samme slengen navn til Withctrap.
Gjennom de tyve årene som siden har passert, har hårfestet unektelig sneket seg stadig lengre bakover på skalpen til vokalist, gitarist og bandgrunnlegger B.A. Ripper – riktignok uten at noen typisk midtlivskrise har vært mulig å spore på det musikalske plan. I motsetning til thrashgigantene Metallicas seneste utgivelser, oser Witchtraps ferskeste plate (Vengeance Is My Name; 2012) av en energi du primært hører hos band halvparten deres alder. Og da har vi ikke en gang begynt å nevne hvor bunnsolid de låter live.
