Souad Massi er utvilsomt en av de mest spennende musikerne Algerie har å by på. Hun er blitt sammenlignet med både Françoise Hardy, Tracy Chapman og Joan Baez, og enkelte mener å finne spor av både amerikansk folkemusikk og portugisisk Fado i låtene hennes. Likevel er det liten tvil om at hun holder de nordafrikanske musikktradisjonene i hevd: Strengeinstrumentet oud, som ofte høres i arabisk musikk, dukker ofte opp i Souad Massis repertoar. Dessuten er de fleste tekstene hennes på arabisk eller fransk – selv om det dukker opp både engelske og berbiske strofer her og der.
Massi begynte sin karriere med bandet Akator, som spilte rock med politisk innhold. Klimaet for den typen musikk var heller dårlig i Algerie på 1990-tallet, og etter drapstrusler bestemte hun seg for å flytte til Frankrike. Her begynte hun sin solokarriere med albumet Raoui, som kom i 2001. Med årene har det blitt flere album, og Massi har ytterligere forsterket sin posisjon som en sanger og låtskriver med øre for både det tradisjonelle og det nyskapende; for protestsang og historiefortelling, for det oppstemte og det melankolske. Tekstmessig har hun beveget seg fra det politiske til det mer personlige. Live har hun en uforlignelig tilstedeværelse som gjør konsertene hennes til meget stemningsfulle opplevelser.
