I motsetning til mange andre, dekker ikke Puerto Candelaria over at musikk er skuespill. Selv om man lett lar seg lure, er det på ingen måte slik at den virkeligheten våre yndlingsartister synger om er identisk med den vi lever i.
Av den grunn har det colombianske cumbiaorkesteret gjort som de skandinaviske rapgruppene Malk de Koijn og Klovner i Kamp før dem: Kledd seg ut og tatt nye navn. Vår personlige favoritt er El Sargento Remolacha (Rødbetssersjanten), aliaset til bandleder Juancho Valencia.
Det vitner ikke bare om all humoren man finner i musikken til Puerto Candelaria, men også om bandets karnevalistiske natur. Som en opprinnelig katolsk høytid, var nemlig karnevalet den tiden av året der den gjengse borgeren fikk lov til å snu verden på hodet og gjøre narr av autoritetene. Sånn sett henspiller tittelen til deres fjerde fullengder, «Cumbia Rebelde» (2011), på bandets visjon om å avsløre det absurde i hjemlandet, det være seg styresmakter eller kulturelle kodekser.
Om man ikke kan et kvekk spansk: fortvil ei. Deres rebelske cumbia er først og fremst sjangeroverskridende. Ved å kombinere denne tradisjonelt colombianske dansemusikken med uttrykk som rock, funk og latinamerikansk urbanmusikk – ikke minst med nikk til cumbiaens fjerne fetter, balkanjazz – fører Puerto Candelaria cumbiaen i forfriskende retninger.
Takket være tilskuddet av en sårt savnet feminin stemme, Magaly Alzate (aka Maga La Maga), trer de nå inn i sitt sekstende år som et nytt og enda bedre band.
Konserten er en del av Oslo World Music Festival
