Poetisk alvor og kresent musikalsk håndverk gjør Bendik Hofseths «Atonement» til en sterk henvendelse.

Det er Christian Meaas Svendsen som i all hovedsak gir retning til musikken.

Nye stemningsmettede melodi-malerier fra Mathias Eicks utvidede klangpalett.

70-åringen blir velfortjent feiret på Løkka og Karl Johan, to kvelder på rad.

De vet hvor de vil og kommer seg dit de skal.

Studentane ved NMH har fått til noko eige, og har klart å henvende seg til eit nytt og ungt publikum.

Hanna Pausberg, Ellen Andrea Wang og Rohey Taalah fester grep, og holder det godt og lenge.

Når de er på sitt beste, er ettersmaken særdeles god.

Kveldens program kommer i kledelig samtidsbalanse.

Lekenheten sitter bak rattet gjennom denne forestillingen om helstøpthet.

Imponerende nærbilde av Solveig Slettahjell som sanger, pianoakkompagnatør og komponist.

Fredagens BJO-program bød både på tradisjonsjazz og moderne musikk mellom stilartene. Sjangerbastarden Broen gjorde et sterkt inntrykk.

Åpningsdagene av årets Bodø Jazz Open (BJO) var dominert av rutinerte jazzkarer. Ungdommen i Juno lover godt for framtida.

En svært vellykket reise, med John Coltrane i kofferten.

Thomas Johansson solo er en utfordring med imponerende svar.

I Japan har dei eit ord for å “bade i skogen” - Shinrin-yoku. Korte opphold i skogen skal ha helseeffekt, meiner dei. Det var dette vi fekk oppleve på Caféteateret søndag kveld - å bade i skogen.

En ung sanger og en garvet gitarist har noe stort på gang som duo i et balladedominert jazz/pop/original-repertoar.

Når mestere møtes på denne måten, synger historien med.

Det blir en lykkelig slutt på festivalfredagens sammensatte opplevelse.

Stillferdighet og støy møter opp med hvert sitt på All Ears festivalens første kveld.

Terje Isungset fortsetter samarbeidet med naturen i form av fire suiter på fire korte album.

Hegge inviterer til swingende lysttur i tidsmaskinen.

En av årets virkelige hørverdigheter oppdaget jeg på tampen.

Tine Asmundsens «Pastor'n»-hyllest er velspilt, og også en tankevekkende påminnelse fra en sterk kvintett.

Ola Kvernberg påspanderer 70-tallet en ny og forlokkende runde.

Paal Nilssen-Love tar sitt store, energiske band til nye steder i lendet der det faste og det frie møtes & trives.

Dialogene rommer smidighet så vel som konfrontasjon.

Gitarspillet alene er av en kvalitet som sikrer opplevelsen.

Tore Brunborg og Steinar Raknes – sammen er de langsomtvirkende dynamitt.