Joshua Redman har gjort det aller meste – i det minste av hva som ligger innenfor rammene til en jazzmusiker. Ikke bare har han vært up and coming i tjue år, han har også gjort alt det en popstjerne av rang skal igjennom: Samarbeid med US3 på kredibel redde verden-plate. Opptredner i assorterte tv-serier (deriblant en iscenesatt boksekamp mot cellist Yo-Yo Ma). Han har vunnet en bråte priser, og ikke minst har mannen spilt side om side med stort sett alt av samtidige, og en del tidligere, store jazznavn, slik som Brad Mehldau, Elvin Jones, Pat Metheny, Charlie Haden og ikke minst hans far, legende og stilskaper Dewey Redman.
Ikke så glad i å øve
I motsetning til mange unge stjerneskudd falt aldri karrieren til Redman sammen. Etter hyping i musikkpressen, diverse priser (bl.a. Thelonious Monk International Jazz Saxophone Competition i 1991) og store samarbeidsprosjekter på tidlig nittitall har det liksom aldri helt stilna helt rundt saksofonisten fra Berkeley, California. At mannen har lunger, en tone og er en jævel på improvisasjon, er ingen nyhet – dog kan han nok ikke kan påberope seg sin fars originalitet. Der pappa var stilskaper har Joshua først og fremst vært en kommersiell suksess. Nøkkelen ligger kanskje i hans store interesse, ikke bare for jazz og for de store utøverne på førti – seksti-tallet, men også for populærmusikk i ordets rette forstand. Visstnok var Redman aldri spesielt hard på øvinga – da han gikk på Berkeley High School var han mer opptatt av å leke seg med andre instrumenter eller å gjemme seg bort for å lytte til ulike inspirasjonskilder – alt fra den stadig mer jazzinfluerte samtidige hip hop-scena til Coltrane via Stones.
Nærmest en tilfeldighet
Det var ingen ting selvsagt i at Redman endte som den stjerna han fortsatt er etter mer enn tjue år som lovprist saksofonist. Redmans karriere kan vel sies å så smått ha fått momentum da han var stjernesaksofonisten i The Berkeley High School Jazz Bandunder ledelse av Charles Hamilton, men kontakt med det svært så dynamiske jazzmiljøet i New York kom først etter forberedende utdannelse ved Harvard. Den unge Redman ble tatt opp som jusstudent ved Yale, men tok seg et friår for å spille litt rundt i New York. Før han visste ordet var han blitt en sentral del av det unge jazzmiljøet i New York – resten av historie kjenner vi (eller du kan bli kjent med den på Wikipedia), og på nyåret gir han altså intimkonsert på Oslos kanskje fineste jazzscene.
De siste åra har Redman utgjort en av fire deler av den akustiske jazzkvartetten James Farm som gjesta Victoria våren 2010. I februar får vi mannen i trioformat sammen med Ruben Rogers på bass og Gregory Hutchinson på trommer.
En liten kuriositet … Joshua Redman med US3, den britiske hip hop-gruppa som fikk tilgang på samples fra Blue Notes rikholdige arkiv. I dette tilfellet møttes de for å bidra til Red Hot-samleren (Red Hot har i tjue år gitt ut samlere med samarbeidsprosjekter på tvers av sjangere til inntekt for AIDS-saken. Med andre ord en slags kredibel LiveAid i plateform. Red.anm.) Stolen Moments: Red Hot + Cool (1994).
Joshua Redman (sax), Ruben Rogers (bass), Gregory Hutchinson (dr)
