En svært vellykket reise, med John Coltrane i kofferten.

Thomas Johansson solo er en utfordring med imponerende svar.

I Japan har dei eit ord for å “bade i skogen” - Shinrin-yoku. Korte opphold i skogen skal ha helseeffekt, meiner dei. Det var dette vi fekk oppleve på Caféteateret søndag kveld - å bade i skogen.

En ung sanger og en garvet gitarist har noe stort på gang som duo i et balladedominert jazz/pop/original-repertoar.

Når mestere møtes på denne måten, synger historien med.

Det blir en lykkelig slutt på festivalfredagens sammensatte opplevelse.

Stillferdighet og støy møter opp med hvert sitt på All Ears festivalens første kveld.

Terje Isungset fortsetter samarbeidet med naturen i form av fire suiter på fire korte album.

Hegge inviterer til swingende lysttur i tidsmaskinen.

En av årets virkelige hørverdigheter oppdaget jeg på tampen.

Tine Asmundsens «Pastor'n»-hyllest er velspilt, og også en tankevekkende påminnelse fra en sterk kvintett.

Ola Kvernberg påspanderer 70-tallet en ny og forlokkende runde.

Paal Nilssen-Love tar sitt store, energiske band til nye steder i lendet der det faste og det frie møtes & trives.

Dialogene rommer smidighet så vel som konfrontasjon.

Gitarspillet alene er av en kvalitet som sikrer opplevelsen.

Tore Brunborg og Steinar Raknes – sammen er de langsomtvirkende dynamitt.

Propan gir improvisasjonsmusikken friske bein å stå på.

José James har mykje å finne ut av, men kunne også fått tildelt betre kort av jubilanten Cosmopolite.

Det meste kjentest riktig då Arild Andersens trio og den japanske pianisten Makoto Ozone gav eit fullstappa, jubilerande Cosmopolite ein festkveld.

Det ligger mye av verdi rett under den lette overflaten.

Noe vinnes og noe går tapt når Håkon Kornstads «Tenor Battle» møter Kringkastingsorkesteret.

Dagen etter plateslepp nummer to synte fekk Jon Balke sitt Siwan-prosjekt rammene det fortener under Oslo World.

Slik låter det når man mener det man spiller.

Som mange andre gitaristar har Sør-Afrikanske Derek Gripper late frustrasjonen over instrumentet sine avgrensingar opne dører inn i heilt nye dimensjonar. Resultatet gir bakoversveis.

Fire tydelige stemmer orienterer seg mot fellesskapet.

Nils Økland Band følger opp Folkelarmprisvinneren «Kjølvatn» på aller beste vis.

Komponisten (og saksofonisten) Marius Neset blomstrer i en utvidet kvintett der fargene florerer.

De kler det tilsynelatende enkle med detaljer som gjør stoffet interessant.

Cortex' femte album befester kvartettens posisjon som en av norsk jazz' sterkeste egenstemmer.