Det snør ikke på pianoet til Bugge denne gangen, men det er stråler av håp, et varmt, klart lys av fred og ro.
Helt siden Bugge Wesseltoft grunnla Jazzland Recordings, har han engasjert seg i en rekke gruppeprosjekter og samarbeid som New Conception of Jazz, duoer med Sidsel Endresen, Henning Kraggerud, Henrik Schwarz, samt Bugge and Friends, og OK World! Og selvfølgelig supertrioen RYMDEN. Det er imidlertid i hans solomateriale vi kan skimte den sanne sjelen til en av Norges viktigste jazz musikere.
På hans siste soloalbum «Be Am», har Wesseltoft latt sine kreative impulser vandre dit de kan – ingen forhåndsinnstilte regler for komposisjon og produksjon, ingen forpliktelser til å bruke elektronikk, ikke engang en vilje til å være helt alene. Dette er ren spilling og komposisjon, hvor musikken snakker fritt på alle måter.
I de mer meditative stykkene er det en følelse av både naturlig ro og pålagt ro, forskjellen mellom disse burde være åpenbar for alle som har lidd endringene i COVID-lockdown-periodene – det er tider når vi naturlig opplever en mental fred, mens det er andre når vi må bringe oss selv, ofte med stor viljestyrke, til noe som tilnærmer det.
«Dette albumet ble til i en utfordrende tid for oss alle,» sier Bugge. «Selv om det var uunngåelig at all usikkerheten, tvilen og frustrasjonen som var til stede skulle gjenspeiles i musikken, ble den laget med bevisstheten om at tider som disse kommer og går og at alt vil ordne seg til slutt. Selv om det alltid er kunnskap om at det er lys i enden av tunnelen, prøver du å finne en måte å holde tunnelen opplyst på. Kanskje bare akkurat nok til å komme deg gjennom.»
Musikken på «be am» bærer på spøkelser av usikkerhet, hvisking av resignasjon og svake ekko av frustrasjon. Men gjennom det er det stråler av håp, et varmt, klart lys av fred og ro.
Bugge Wesseltoft – flygel
Foto: Egil Hansen
