Wallumrød er en farge jeg faktisk anbefaler deg å lytte til.

To duokonserter begeistret et sulteforet publikum på Blow Outs sommeråpning.

Signe Emmeluth og Karl Bjorå byr på noe vesentlig i felleskapet sitt.

Det dynamiske spennet er stort og lydbildene mange i Kirsti Hukes store 2017-verk for Trondheim Jazzfestival.

Selvfølgelig var det Karin Krog som stod på scenen da det norske jazzmiljøet så smått våknet til liv igjen.

Med «Discourses» leverer Jon Balke nok en sterk, original runde i sitt elektro-akustiske soloprosjekt.

Karl Hjalmar Nybergs debutalbum er både vrient og fengende.

Det fins mange fine rasteplasser i Toivo Quintets musikk.

John Pål Inderbergs saksofontone får deg til åpne for lytting.

To godt etablerte størrelser finner sammen i «Memorabilia», Mats Eilertsens bestillingsverk for Trondheim Jazzfestival 2016.

Magnar Karlsen og Jacob Young med synthklanger, perkusjon og gitarimprovisasjoner i stemningsfull, fredelig sameksistens.

I Like To Sleep ruger fram nye, friske skapninger på gamle, ærverdige egg.

Master Oogway er virkelig å noe å ta med seg hjem for å friske opp samlingen.

Hildegunn Øiseth kreerer nok en gang sitt kvartettunivers med bukkehorn, trompet og gode kollegers lojale hjelp.

Den norske institusjonen Pocket Corner er inne i sitt fjerde tiår.

Aloft Quartet viser mer skikkelighet enn særpreg.

Ivar Orvedal setter poetiske strenger i tankevekkende bevegelse.

ØyvindLAND gaper over historien og tygger den på plass med spilleglede.

Jan Bang og Eivind Aarset formidler historier som fester seg

Michaela og OJKOS finner sammen i særegne og spennende arrangementer.

Trioen Way Out West gir Sonny noen nye runder på karusellen.

Kristoffer Kompen lar gamle jazzfarger skinne i egne komposisjoner.

Sigurd Hole lanserer plate og lar naturen spille med.

“Eg såg dei på ei lita klubbscene for mange år sidan - før det var mainstream, liksom” – om du vil bli den personen - gå på Serendip.

De renoverer jazzhistorien og spiller den levende for vår tid.

Norges høyestliggende jazzfestival er litt eksotisk og sær, men byr på et perfekt lite avbrekk fra hverdagens kjas og mas.

Der denne mannen spiller, beveger gitarhistorien seg framover.

Paal Nilssen-Love tenker stort og lykkes med krevende prosjekt.

De reiser etter kartet over det fritt improviserte kontinentet.