Vakkert, originalt og (kanskje) til ettertanke
To godt etablerte størrelser finner sammen i «Memorabilia», Mats Eilertsens bestillingsverk for Trondheim Jazzfestival 2016.
Mats Eilertsen Trio, med pianist Harmen Fraanje og trommeslager/perkusjonist Thomas Strønen som bassist/komponist Eilertsens medmusikere, har vært en forholdsvis stillfarende, men vedvarende ørefryd gjennom cirka ti år. Trioens tredje og hittil nyeste album, «And Then Comes The Night» (ECM), utkom i fjor og ble nettopp tildelt Spellemannprisen for 2019. Eilertsen har også gitt platelyd fra seg «solo i godt selskap» med den originalt sammenskrudde «Reveries and Relevations» (Hubro).
Vokalgruppa Trio Mediaeval kan på sin side føre historien tilbake til 1997. Med sin sensasjonelle ECM-debut «Words of the Angel» (2002) ble trioen et stort internasjonalt navn, og mellom dette og trioens foreløpig siste album, «Rimur» (med Arve Henriksen, ECM, 2017), utga ECM ytterligere fem TM-album med så vel middelaldermusikk som folkesanger og musikk skrevet av samtidskomponister.
Fersk innspilling
«Memorabilia» ble uroppført på Dokkhuset i Trondheim i mai 2016, og er siden blitt konsertframført en rekke ganger før plateinnspillingen omsider fant sted tidligere i år. Tekstmaterialet består av fem lovsang- og bønnetekster fra den katolske messens liturgi («Veni», «Kyrie», «Sanctus», «Agnus Dei», «Gloria») samt seks dikt av Tor Ulven (1953-95). Eilertsen har tonesatt samtlige, og alt framføres av de to trioene i fellesskap bortsett fra det korte diktet «Minutter», som gjøres a cappella. Trio Mediaeval synger de sakrale tekstene på latin, med sterke islett av middelalder-harmonikk; Ulven-diktene vokalformidles på norsk, og alle tekstene er trykket i cd-tekstheftet med engelsk oversettelse i tillegg.
I verket inngår også seks rene instrumentalforløp: Fire «Memorabilia» – korte instrumentalintermezzoer signert Fraanje/Strønen/Eilertsen – og to duetter, Eilertsen/Strønens «Swedenborg» og Fraanje/Strønens «Memorabilia IV». Disse gir inntrykk av å være godt forberedte improvisasjoner over definerte harmoniske/melodiske utgangspunkter, og det er her vi finner albumets mest jazznære musisering. Samlet teller «Memorabilia» 17 «satser», og dikt, lovsanger, bønner og instrumentallåter følger hverandre i spredt, men neppe tilfeldig valgt orden.
Overveldende
Da «Memorabilia» ble uroppført i Trondheim, besto Trio Mediaeval av originalmedlemmene Linn Andrea Fuglseth og Anna Maria Friman, samt Berit Opheim, som overtok etter Torunn Østrem Ossum i 2013. I 2018 kom Jorunn Lovise Husan inn for Opheim, og det er hun, sammen med Fuglseth og Friman, som gir stemme til den innspilte versjonen.
I mine ører låter denne vokaltrioen like overveldende i 2020 som for 20 år siden. Den opererer med høy presisjon i et bredt dynamisk uttrykkspenn, og formidler med full kontroll over alt fra stemmeklang til fraseringsnyanser. Vekslingen mellom intrikat harmonisering og unisonsang virker uanstrengt, og bare en ørliten svikt i diksjonen i noen av de aller høyeste tonelagene røper at selv Trio Mediaeval ikke alltid er overmenneskelige.
Likeledes er Mats Eilertsen Trio ganske overveldende, den også. I all sin åpne, lavmælte toneutveksling står Fraanje, Eilertsen og Strønen fram som ultra-responderende lyttere med finstilt felles forståelse for hvilke muligheter som åpner seg bortenfor neste tone, neste taktslag, og trioen er en studie i inspirert, improvisert samspill.
Dialog?
Så gjenstår spørsmålene: I hvilken grad oppstår den tilsiktede dialogen mellom dypfølte religiøse tekster og eksistensielt ladede moderne dikt? Utdyper og utvider Eilertsens musikk i så fall denne dialogen? Bringer denne på alle måter sobre musikalske og tekstlig ufiltrerte tilnærmingen oss nærmer de store spørsmålene om liv og død, øyeblikk og minner, som Eilertsen reflekterer over i sitt bestillingsverk?
Svarene vil nok – må nok – bli formet av den enkelte lytters tanker og tro om disse spørsmålene. Men her er et tips: Hør på instrumentalene som meditasjoner over tekstene, mange ganger. Kanskje utløser det noen tanker underveis.
Og gjør det ikke, så går det an å høre på «Memorabilia» som «bare» vakker og substansiell musikk også, en stemning med ekko av ulike tider og ulike sinn.
Når alt kommer til alt er det ikke så rent lite, det heller.
