Brorskap på høyt nivå
Wallumrød er en farge jeg faktisk anbefaler deg å lytte til.
I barndommen mislikte jeg betegnelsene mutter´n og fatter´n. Mora mi og faren min var det jeg gikk for, men nå har jeg altså klart å bli veldig begeistret for Brutter. Christian og Fredrik Wallumrød er bruttere, og de er til og med brødre i ånden. Visstnok kan musikken deres låte kjødelig, men det vi hører på «Montreuil Beats» har sine forutsetninger i en annen type fellesskap. Fredrik og Christian – ja det låter kongelig – kommer fra forskjellige spor. Storebror er viden kjent for sine glimrende ensembler og sitt virke i en rekke konstellasjoner. Dans les arbres er bare et av disse flotte stedene han gjerne oppholder seg. Lillebror har spilt i rock- og metalband, og samarbeidet med Susanna og Jarle Bernhoft. Jeg kjenner han best fra Brutter, og det holder i seg selv lenge.
Brødre-duoen har utgitt to plater på Hubro: «Brutter» i 2015 og «Reveal and Rise» i 2017. På denne tredje utgivelsen beveger de seg videre, samtidig som de lar seg gjenkjenne. Betegnelsen beatmusikk blir anvendt for å beskrive hva Brutter sysler med, men den er altfor firkantet til å romme alle de krumspringene og interessante vinklingene i det vi hører. De to dissekerer klubbmusikken og får deg til å reflektere. Dansen kan vente. Her er det lov å bli sittende. Kombinasjonen av hissige henvendelser, dumpe slag og underliggende sug er preget av overraskelse og egenart. Fortellingene er deres, og det er ikke lyset som fyller de instrumentelle stemmene. Det er snarere en mørk og foruroligende understrøm som setter avtrykk i det de gjør. Det fins også en velvalgt langsomhet i stoffet.
Jeg skulle gjerne ha vært til stede på Les Instants Chavires i Montreuil der konsertopptakene stammer fra. Det første nummeret er langt, og det abstrakte temaet lar seg spore langs hele ruta. Ikke som en sløyfe som gjentas. Mer som en gjennomgående idé i utvikling. Språket er karakterfast. Har sterk egenverdi. Det er dessuten rikt på kontraster, kan kle seg nakent og åpne for finurlighet. Jeg tror disse to må ha lekt godt sammen som barn. Et sted må iallfall dybden i samspillet ankre sin forklaring. Blod er tjukkere enn vann, og musikk kan minne om lego. Brikkene i Brutters verk kneppes sammen helt uten ulyd. Den kjøligheten som formidles, er god å være i. Som i en skyggefull og sval krok en varm sommerdag. Det er jo ikke nyromantiske idéer eller føleri Brutter forvalter. Den forlokkende kvaliteten har sitt feste i kreativ omgang med lyd og byggeelementer. Vi innbys til oppmerksom og aktiv lytting. Jeg trekkes lett inn og lar meg omkranse av rytmespillet.
