Nils Henrik Asheim har tatt for seg Fréderic Chopin’s Mazurkaer og laget en syklus med re-interpretasjoner i samarbeid med Gjertruds sigøynerorkester.
Mazurkaene står i en særstilling i Chopins pianomusikk, idet de ligner folkemusikk mer enn noe annet han skapte. Folkemusikken har inspirert Chopin til en rå og dristig harmonikk, svært forut for sin tid. I flere av mazurkaene finner vi en innebygget kontrast mellom en Øst-Europeisk ‘Balkan’ -klingende hoveddel, og et mellomparti som er mer romantisk og salong-aktig.
Nils Henrik Asheim har med dette prosjektet ønsket å ta kontrastene fram og belyse dem, for å vise at musikken har flere røtter, og at folkemusikken og kunstmusikken kan belyse hverandre på nye måter. Han har gjennomført et lignende prosjekt over Griegs slåtter, sammen med sin bror Håkon Asheim, hvor piano og hardingfele blir kombinert på nye måter. På samme måte som i slåtte-prosjektet blir den opprinnelige pianostemmen i ‘Mazurka’ framført i originalutgave. Samtidig blir den løst opp i overgangene, og folkemusikkinstrumentene blir lagt oppå og overlappet på ulike vis. Asheim og sigøynerorkesteret har arbeidet tett sammen om arrangementene.
Det er et mål at sigøynerorkesterets improviserende spillestil preger resultatet. Sigøynermusikerne bringer inn både ekspressive overdrivelser, uregjerlige improvisasjoner, meditative klangflater og rytmisk aksent i musikken. Noen Mazurkaer blir spilt som rene folkemusikk-låter, andre blir spilt som improviserende lybilder. De fleste blir imidlertid en kombinasjon av begge, med Chopins geniale, vakre og hjerteskjærende harmonisering som det sammenbindende elementet.
ARR: Dokkhuset Scene
