Som én av de «fire store» i norsk jazz er bassist Arild Andersen en evig pådriver for å utforske og videreutvikle sjangeren. Få andre bassister har utvidet lydbildet til kontrabassen slik Andersen har gjort gjennom effekter og innovativ teknikk. Denne kvelden feirer vi hans nye soloalbum og den evige søken etter ny musikk.
Grunnfjellet
På mange måter er det selveste grunnfjellet i norsk jazz man får oppleve denne kvelden. Arild har dannet fundamentet for mange av norsk jazz mest sentrale utgivelser med en stødig, varm og stor basstone. Når låta tilsier det, står han fram som en solist som tøyer yttergrensene for det store instrumentet. Som komponist har han også vært sentral i norsk jazz’ kontinuerlige jakt etter nytt land.
Allerede tidlig på 70-tallet begynte Arild å eksperimentere med basspedaler, klanger og looping i konsertsammenheng. I kontrabass-sammenheng var dette litt av et nybrottsarbeid. Det er altså mer enn 50 år med utforsking og eksperimentering som ligger til grunn for hans nye solo-album på ECM som slippes samtidig med konserten under Bærum Jazzfestival.
Hvordan kan én mann og én kontrabass høres ut som et helt band, en strykeseksjon, et perkusjonsbatteri eller et ambient lydlandskap? Det er mulig, men man må nesten hete Arild Andersen for å gjøre dette på en bra måte.
