Jan Garbarek vender tilbake til Maijazz 2027 med sin unike og bejublete Garbarek-tone, og en musikalsk nysgjerrighet som har preget norsk og internasjonal jazz gjennom mer enn seks tiår. Sammen med sine eminente musikalske medspillere inviterer han til en konsert der jazz, folkemusikk og klanglige landskap møtes!
Ingen norsk jazzmusiker har vel mindre behov for oppglødde forhåndsomtaler for å få folk til å komme på konsert, enn Jan Garbarek. Og ikke noe norsk publikum har vel mindre behov for å bli fortalt hvem Jan Garbarek er, enn Stavangerpublikummet. Første gang han sto på Maijazz-plakaten var i 1992. Siden har han igjen og igjen vært en av festivalens hovedattraksjoner og bidratt vesentlig til å løfte dens profil. De to kraftverk-konsertene i 1999 med Garbarek og The Hilliard Ensemble satte et arrangement som til da hadde vært en i hovedsak lokal musikkfest på det europeiske festivalkartet.
Neste år blir det fire år siden han var her sist, da for å avslutte Maijazz 2023. På tide med et gjenhør, tenkte Maijazz-ledelsen da planleggingen av Maijazz 2027 tok til. Og sånn blir det.
Jan Garbarek runder 80 i mars 2027, men alderen synes ikke å bite på ham. Den unike og bejublete Garbarek-tonen – ingen saksofonist i verden har et mer personlig «sound» i instrumentet sitt – er usvekket. Nysgjerrigheten på grenseflatene mellom moderne jazz, folkemusikk fra inn- og utland og klassisk musikk som gjør konsertene og platene hans så spesielle, er også like sterk og produktiv som for 20, 30 og 40 år siden.
Jan Garbarek har vært en bauta i norsk improvisasjonsmusikk i smått utrolige 65 år. Han vant norgesmesterskapet for amatørjazzmusikere – en konkurranse som ble avholdt i 1950- og 1960-åra og ga mangt et ungt talent luft under vingene – som 15-åring. Senere på 1960-tallet ble det plateinnspillinger med Karin Krog, Terje Rypdal, poeten Jan Erik Vold og amerikanske George Russell. Med sistnevnte – toneangivende musikkteoretiker og feiret komponist, arrangør og bandleder – ble han et internasjonalt navn. Det store gjennombruddet lå i lufta og kom i 1970 med utgivelsen av LP’en Afric Pepperbird i regi av et nystartet tysk plateselskap, ECM.
ECM skulle komme til å bety mye for Garbarek, og han skulle bli viktig for selskapet. ECM’s grunnlegger og primus motor Manfred Eicher var og er intenst opptatt av soniske detaljer, har satt en ny standard for lydproduksjon og liker hva som har fått betegnelsen det nordiske uttrykket, det vil si musikk med avstand, luft og stillhet som viktige ingredienser. Alt dette har passet Garbarek som i sin tur har bidratt sterkt til ECM’s unike ry for innovasjon og kvalitet.
56 år etter at Afric Pepperbird tok verden med storm er Garbarek fortsatt ECM-musiker. «Few artists of his stature have stayed loyal to a single record label throughout their careers”, kommenterer the Penguin Guide to Jazz Recordings. Han kan se tilbake på samarbeid med en lang rekke ikoniske jazzmusikere, diverse europeiske, asiatiske og latinamerikanske world-artister, og klassiske ensembler.
To slike samarbeid har satt særlig dype spor etter seg. Innspillingene og konsertene med The Hilliard Ensemble, britisk vokalgruppe med sanger fra middelalderen på repertoaret, ble megasuksesser. Og etableringen av et nordisk band for den amerikanske pianisten Keith Jarrett ble et lykkekast av dimensjoner. 50-årsdagen for bandets første album Belonging ble for et par år siden feiret med jubileumskonsert – et sikkert tegn på musikkhistorisk viktighet. Og i fjor kom den amerikanske saksofonisten Branford Marsalis ut med sin egen Belonging-CD som en tributt til originalen og med nytolkinger av Jarretts låter.
Til Maijazz 2027 kommer Garbarek med to av sine faste partnere gjennom 30-40 år, tyske Rainer Brüninghaus på keyboards og indiske Trilok Gurtu på perkusjonsinstrumenter, samt den litt yngre Yuri Daniel – som kommer fra Brasil, men bor i Portugal – på bass. Det er bare å glede seg.
