FESTIVAL: Tre generasjoner med norsk jazz åpnet Bærum Jazzfestival.
Av Audun Vinger
Nå som økonomien er trang men fantasien er like vid, er det fint å kunne reise på små ferieutflukter i nærområdene: Lillestrøm, Moss, Lillehammer, eller Göteborg om man føler seg som en globetrotter. Det virker uansett som å besøke et annet sted. Men også en tur til Sandvika er å anbefale. Om man tar riktig tog fra Nationaltheatret stasjon rekker man knapt åpne romanen for å bedrive performativ lesing før man er framme. Sandvikas bysentrum er sannelig ikke noe mindre enn hva man finner i kjente norske byer rundt om. Denne gang forsøkte jeg en reise til Asia og restaurant WU før jeg peilet meg frem mot Claude Monets alle. Ute i Bærum er det viktig å kunne skille sine Monet’er fra sine Manet’er. I foajeen til Bærum Kulturhus ble man møtt av en armada av distingverte herrer og flotte damer, samt noen få ungdommer i begynnelsen av 40-årene. Bærum Jazzfestival er for de voksne. Det kan vel også hende at Asker og Bærum er et område uten for mange frisinnede noenogtjueåringer – de kommer tilbake når de skal etablere seg skikkelig og jobbe opp pondus til å bli en sånn man møter i foajeen her.
Åpningskonserten på festivalen, som fortsetter ut helgen og får et nachspiel i desember med en (utsolgt) konsert med Wynton Marsalis og hans Jazz at the Lincoln Center Orchestra, var også typeriktig nok. Siden oppstarten, ad hoc i en 70-årsdag, er trioen Bugge Wesseltoft, Arild Andersen og Gard Nilssen, av ingen kalt BAG, blitt jazznorges sikreste billett. Kanskje ved siden av Nils Petter Molvær’s Khmer som spiller samme sted i kveld (et par billetter igjen).
Foto: Tomas Lauvland Pettersen / Bærum Jazzfestival
Det er blitt svært mange konserter på forholdsvis kort tid på trioen som samler tre, om ikke generasjoner så i hvert fall tre epoker fra moderne norsk jazzhistorie. Mye av mellomsnakket i konserten handler om å bukke og skrape for norsk jazz’ største kjernekar Andersen (81) som var i full vigør og gjorde til og med litt solo-impro over «My Song», men Wesseltoft har snart minst like mye å skryte av, og Nilssen har også vært en svært aktiv musiker og brobygger som yngre musikere ser opp til. Kanskje ikke like «folkekjær» som de to eldre ennå, men den tiden er kanskje litt på hell her uansett. Publikum møter uansett opp.
Jeg føler at vi underveis i konserten er like mye innom hver musikant, alle har lengre solostrekk, og til og med trommisen får bidra med låtskriving. «Lokket til Jon og skjerfet til Paul» er en hyllest til to trommelegender, og selv om Wesseltoft fikk innlede låten med en svært lang piano-intro var det en konsert med perkusjon og groove i fokus. Nilssen smeller ofte kraftig til (så er da også Andersens bass skrudd veldig høyt hele kvelden, noe de andre er nødt til å respondere på), og fikk mot slutten også besøk av de dyktige studentene fra NMH som er med i perkusjonsensemblet Extended Ground. Som alltid under ledelse av Thomas Strønen, som også holdt en fin åpningstale etter at ensemblet hadde vært hemmelig supportband. Han framhevet det pangelerasjonelle ved norsk jazz og at ung og voksen trenger hverandre, og kom med egne minner, også fra Bærum. Han fikk også fortalt en gammel Jon C-anekdote som sjelden slår feil.
Foto: Tomas Lauvland Pettersen / Bærum Jazzfestival
Litt rom for impro og fifle-fofle var det også, til humring fra Kristin Clemet- og Dronning Sonja-lookalikene i salen. Konsertens høydepunkt var en publikumsfriende Andersen-komposisjon full av jarrettske gospel-korder og soul jazz, med tittelen «I Dare You». En av jazzmusikernes mytiske slagord. Det var smil og hoderysting under noen av utfordringene de ga hverandre. Da får vi se om det samme vil inntreffe neste år, for da vi gikk ut av salen fikk vi flyer med neste års åpningskonsert: Jan Garbareks gruppe med Trilok Gurtu. En garantert publikumssuksess.
Da er det vel mer spennende med resten av helgen dette året, med gjenstående høydepunkter som den suverene sangeren Julie Kleive med NyNorsk Messingkvintett på Kulturhuset Stabekk Kino i kveld. Eller et nytt verk fra Trondheim Voices under ledelse av Natali Abrahamsen Garner på Henie-Onstad kunstsenter lørdag formiddag.
Bærum Jazzfestival er faktisk ikke så satt som det kan gi inntrykk av – de har også rom for moderne dans. Men det er utsolgt.
På toget hjem kunne jeg observere tre nesten unge menn i hvert sitt sete med hver sin signerte Bugge-LP i hånda.
