Og bakom synger stemningen
Jan Bang og Eivind Aarset formidler historier som fester seg
I den første runden med dette albumet var det et spor som utmerket seg, i all sin enkle vemodighet: «Two Days in June». Det må ha skjedd noe trist denne sommeren. Det forteller musikken meg. Det spilles med bøyd hode og tårevåte anslag på gitaren. Det er stillferdig vakkert og saktmodig som lavmælt sorg. Jeg kan virkelig like meg sånne steder, når jeg kan tro på det jeg hører, sånn som her. Jan Bang og Eivind Aarset er alene om «Two Days in June». Det de formidler, kan treffe alle.
På åpningssporet «Purplebright» er Sidsel Endresen kreditert med vocal sample og Erik Honoré med synthesizer. Musikken kombinerer det underfundige med det genuint vakre. Nå har disse musikerne finspikket på denne stoffligheten i flere tiår og kan endelig fusjonere utforskertrangen med modenhet, på helt eget vis. Vi vet hvor de kommer fra, men vi lytter til selvstendigheten. Det svever og blafrer, mens dønningene pulserer i bunnlaget. Det kan være riktig å si at «Snow Catches on her Eyelashes» er en videreføring av Eivind Aarsets ECM album «Dream Logic» og Jan Bangs to soloalbum på Samadhisound og Jazzland. Den trofastheten disse musikerne har vist til sitt eget, kommer oss til gode nå.
Hilde Norbakkens piano på «Before the Wedding» har romantikken innskrevet i akkordene, men Bang og Aarsets instrumentale meldinger korrigerer det søtladne. Slik klarer de å holde musikken i balanse. Det er dessuten sånn at låtene har såpass ulik karakter at albumhelheten blir interessant, uten sjenerende store brudd. Det er kontinuitet som er drivkraften. Et av innslagene som legger seg et stykke ut til venstre, er «Monochrome». Her er det mørke midt på dagen og dysterhet som rår. Jeg kunne ønske meg mer plass til de lange linjene de drar opp her. Mer rom. Duoen skisserer noe stort som legger seg til hvile før det er helt utvokst. Tanken deres må være at ingen av låtene skal virke dominante.
Så er det «Night Spell» som får sette punktum for albumet. Det er en blå-penslet avskjedscene som fanger inn mye av det Aarset og Bang åpenbart trives i. Musikken kan virke kjølig og abstrakt, men det bor en dypsindig menneskelighet i understrømmen. Det er den jeg er i når jeg kjenner kvaliteten. Etter mange runder med albumet, er det den overordnede dynamikken som preger lytteopplevelsen, måten låtene speiler hverandre og framhever særtrekk i de enkelte. «Snow Catches on her Eyelashes» byr både på et vakkert ytre og et sterkt indre. Denne duoen må love å fortsette samarbeidet.
