Eivind Aarset og Jan Bang gjør det abstrakte gjenkjennelig på ”Dream Logic”.
AV: PÅL BUSET
Dream Logic er Eivind Aarsets første skive for ECM under eget navn. Dream Logic er lag av Eivinds mer eller mindre konvensjonelle gitarbruk og Jan Bangs samples og effekter – til sammen et drømmeaktig landskap, et umulig sted, slik søvnen åpner for umulige steder og tilstander, ikke bryr seg nevneverdig om fysiske lover. Som en som trives godt i, om ikke med, kategorien nu jazz kjenner jeg meg umiddelbart igjen. Selv om det glir og vi svever for å så svømme – hvordan nesten uhørlig perkusjon og treig, seig bassgang liksom bobler opp mot en umulig overflate – blir det aldri vanskelig, ei heller søvndyssene. Lag med bearbeida gitarlyd gir oss et stryke- eller synth-liknende, langstrakt bakteppe med detaljer som trer fram i krystallklar, mer konvensjonell gitar. Skarp småplukking av stålstrenger, eller bløte treklanger som glir opp og ned på halsen – slik som i ytterst vakre ”Reactiv”: Eivind glir opp og ned og svarer seg selv med en slentrende, enkel melodilinje, lenger og høyere opp på halsen. Deretter glir vi ut i drømmehavet igjen, kun en enkel puls tilbake før klar, om en reversert, gitar igjen skimrer og neste låt er introdusert.
Som gammel gutteromsgitarist er det stas med Eivind og Jans utforskninger, hvordan de beveger seg helt i utkanten av gitaren; det er ikke nødvendig å spille veldig fort, eller slavisk følge et akkordskjema. Gitar er ikke begrensa til seks strenger og litt elektronikk, her er mange muligheter, og er det noen som har forstått det, må det være Eivind med sin kombinasjonen av det drømmeaktig, hypnotisk utforskende og enkle, små melodier, med mer gjenkjennelig og svært velklingende gitar. Altså en vandring i grenseland mellom kjent og ukjent, utfordrende og trygt.
Dream Logic er som å falle i drømme. En del av deg vet hva som skjer, men det er like forbanna skremmende fram til du lander; treffer madrassen og kan våkne. I dette tilfellet er madrassen fylt med en enkel treklang, eller en helt ordinær, men varm melodi – du er trygg, pulsen kan legge seg, igjen kan du sove, klar for nye rykninger i øyemuskulaturen, nye eskapader i grenseland mellom kjent og ukjent, umulig og ordinært.
