Skjebnedagen før skjebnedagen
Torsdagen var den første av Moldejazz’ to skjebnedager. Var i underkant av 5000 tilhørere på utekonsert med Porter og Plant nok til å redde festivaløkonomien?
Bildet over: Møster! F.v. Kjetil Møster, Kenneth Kapstad, Nicolai Eilertsen og Hans Magnus Ryan foran Armin Werx’ videokunst.
Det er ingen hemmelighet at publikumsoppslutningen om de store utekonsertene på Romsdalsmuseet – i år med Gregory Porter og Robert Plant (torsdag), D’Angelo og Veronica Maggio (fredag) – er helt avgjørende for Moldejazz’ økonomiske resultat.
Med regn fra morgenen av og oppklarning først etter at Gregory Porter hadde avsluttet et glimrende sett, hadde i underkant av 5000 tatt turen for å høre ham og årets headliner, Robert Plant & The Sensational Space Shifters i går.
Det innebærer at i overkant av 3000 betalende må innfinne seg på kveldens konsert med Veronica Maggio og D’Angelo for at Moldejazz 2015 skal unngå underskudd.
Det er ingen umulighet på en fredag der sola har fått skinne uforstyrret helt fra den sto opp over fjellene. Men da må de drøyt to tusen som allerede har sikret seg billett få selskap av minst 1000 til når det braker løs i 17-tida.
Hvordan thrilleren ender, vet vi først i morgen når festivalsjef Hans-Olav Solli og hans styre orienterer omverdenen på avslutningsdagens tradisjonelle oppsummeringspressekonferanse.
Kanonkonsert
Det vi imidlertid allerede vet, er at Gregory Porter og hans kruttønne av en kvartett leverte en kanonkonsert, med sangeren selv i suverent stemmeslag. Perlerekka av låter, bl a. «On My Way To Harlem», «1960 What?», «Hey Laura», «Liquid Spirit», «No Love Dying Here» og «Musical Genocide» ble behørig servert av både sanger og et band der altsaksofonisten Yoshuke Satoh fortsatte det sirkelpustkjøret Roscoe Mitchell hadde demonstrert dagen før.
Denne anmelder overlot deretter Robert Plant til seg selv og de omtrent 5000 andre, og trakk ned til Plassen for å sikre seg god plass til konserten med The Bad Plus Joshua Redman.
Det valget ga ingen grunn til anger. Kvartetten – The Bad Plus Joshua Redman framsto veldig tydelig som en kvartett og ikke som en stjernesolist med komp – tok for seg originallåter av samtlige fire, og leverte med tilbakeholdt sofistikerthet (Ethan Iverson) og utemmet villskap (Dave King) i skjønn forening. Redman spilte naturlig nok en annen og mer dempet rolle enn i sine egne band, men ga nok av prov på at storheten som tenorist er i behold.
Og kvartetten låt bedre enn The Bad Plus noensinne har gjort som trio (iallfall i denne anmelders ører).
Decibelsterkt
Så valgte anmelderen å avslutte kvelden med en dose Møster! og fikk en lydsterk og video-visuell intens forsmak på repertoaret fra kvartettens kommende album (11. september). Kjetil Møster, SNAH, Nicolai Eilertsen, Kenneth Kapstad og 480 tilhørere tok fredagen i besittelse i en decibelstorm som både var tøff og besettende, og antakelig det nærmeste Moldejazz har kommet smertegrensa siden John Zorn.
Så var da også himmelen vettskremt og skyfri da det hele var over.
Terje Mosnes (tekst og foto).
