Kampen om jobbene

(på bildet over: islandske Aurora under YNJC 2014)
Av Pål Buset

– Klart det var moro. Det er alltid kult å møte likesinnede, og dessuten en sjelden mulighet til å vise seg fram for europeiske jazzbransje, forteller Axel Skalstad, trommis i trioen Krokofant som nylig var Norges bidrag til årets utgave av Young Nordic Jazz Comets (heretter YNJC), en showcase der én gruppe fra hvert av de nordiske landene får mulighet vise seg fram for delegatene til medlemsmøtet i Europe Jazz Network. I år var møtet lagt til Helsingfors, og showcasen til jazzklubben Koko i hipsterbydelen Kallio.

– I tillegg til å gjøre en kort gigg, og dermed forhåpentligvis bli booka til noen festivaler eller klubber framover, deltok vi på noen foredrag i regi av Sibelius-akademiet, fortsetter Skalstad. – Opplegget var for så vidt greit nok, men etter vår smak ble det i overkant mye snakk om hvordan jazzen må lære av popverdenen når det gjelder bruk av sosiale medier. Jeg har ikke så stor tro på at det er en YouTube-hit som skal til i Krokofants tilfelle. Personlig ville jeg foretrukket et mer kunstnerisk-musikalsk opplegg.

En konkurranse der alle vinner
YNJC har eksistert siden 2000 og var tidligere en konkurranse der vinnerne ble belønna med en mindre lanseringsturne i de nordiske landene. De siste åra har konkurransemodellen blitt forlatt til fordel for en rein showcase, der alle potensielt er vinnere. I følge prosjektansvarlig Øyvind Skjerven Larsen i Norsk jazzforum, som er involvert på norsk side i arbeidet med YNJC, varierer utvelgelsesmodellen fra land til land. I Norge er det ingen formelle kriterier utover den øverste aldersgrensen. I år var det gjennom interne drøftninger i Norsk jazzforum at de etter litt om og men landa på Krokofant.
– Med det store omfanget av ung nyskapende og progressiv jazz som finnes i Norge, er det vanskelig å velge ut ett band. Men det ble tidlig enighet om at Krokofant skiller seg ut i mengden, og ville fungere godt musikalsk i en showcase-sammenheng. Det er ikke uten grunn at det kalles Jazz Comets – vi er på utkikk etter slagkraftige grupper som skaper en hale av entusiasme.

Drukner i mingling
Festivalsjef for Vossa Jazz, Trude Storheim, er en av representantene for arrangørsida som overvar showcasen i Helsingfors.
– For meg var Krokofant et høydepunktet, sier Trude. – Det var rett og slett veldig moro, og for en showcase er trioen så heldige å ha et lydmessig uttrykk som når fram. I grenseland mellom jazz og rock og med en veldig trøkk kommer de, dessverre i motsetning til noen av de mer lavmælte banda, til sin rett i et lokale der halvparten av tilhørerne men er mer opptatt av å snakke om musikk enn å lytte til den.

– Kan en slik showcase ha noen innvirkning på programmet til Vossa Jazz?
– En showcase er alltid interessant, forutsatt at det er gode band som blir presentert. Det er selvfølgelig spennende og viktig å høre hva som rører seg blant unge musikere i ulike bandkonstellasjoner fra rundt om i Norden, og skiller et band seg ut, holder høyt nivå og er innafor Vossa Jazz sin profil, er en booking selvsagt aktuell, sier Storheim som legger til at hun gjerne skulle visst mer om hvordan utvelgelsen av band til YNJC egentlig foregår.
– Kanskje kan det skapes større entusiasme på hjemmebane? Jeg tror ikke nødvendigvis så mange unge musikere har hørt om YNJC, og på bransjesida skulle vi gjerne vært bedre informert. Jeg skulle gjerne sett at festivaler og klubber rundt om i landet, fikk spille inn forslag til deltakere.

I likhet med Storheim synes Skalstad fra Krokofant at støynivået kunne vært lavere. Mellom konsertene og etter showcasen mumles det om dårlig lyd og mye bråk.
– Vi lager ganske mye lyd, så det gikk greit for oss, sier Skalstad. – Men det kan virke litt respektløst overfor noen av de andre og mer lavmælte banda, slik som Musikk från hemlösa (årets danske bidrag, om enn med svensk navn og delvis svensk besetning) som ikke bærer like langt. Da synes jeg arrangørene kunne gjort det klart at ”dette er en showcase, en serien korte konserter”, så kan heller de som er ute etter å snakke business eller skråle i baren gjøre det et annet sted.

Målet for gruppene som deltar på YNJC er naturligvis business: penger i kassa og nettverksbygging. Men det er ikke mindre viktig at unge nordiske musikere får knytte nye bekjentskap og utveksle erfaringer. I følge Norsk jazzforums Larsen har ordningen også noe for seg på organisatorisk nivå.
– YNJC er viktig på flere plan. Først og fremst er det flott at unge nordiske musikere møtes og utveksler kunstneriske og praktiske erfaringer, og videre at de får vist fram sin musikk i en profesjonell setting. På organisasjonsplan er YNJC et viktig samarbeidsprosjekt for de nordiske jazzorganisasjonen. Et årlig prosjekt som dette har senka terskel for å gjennomføre andre nordiske samarbeid. For eksempel blir det felles-nordisk område under bransjetreffet JazzAhead i Bremen neste år.

Opp og fram
Bassist, vokalist og komponist Ellen Andrea Wangs kvartett Pixel, har gjort det skikkelig godt de siste åra. Et knippe priser og klubb- og festivaljobber i inn- og utland.
– Vi deltok som Norges bidrag på YNJC i 2013 da det ble avhold parallelt med Europe Jazz Network i Trondheim. Som resultat av showcasen fikk vi veldig mye oppmerksomhet, og som direkte konsekvens ble Svensk Jazz (Sveriges ekvivalent til Norsk jazzforum) så begeistra at de organiserte en 14-dagers turne for oss i Sverige i vår.

– YNJC er et godt møtested hvor en får mulighet til å vise seg fram for en internasjonal jazzbransje og dermed knytte nye kontakter. Det er selvfølgelig også en hyggelig tillitserklæring å bli valgt ut til å være med, kort sagt viser det at noen tror på deg og musikken din. Det er veldig motiverende!

En viktig arena
Mopo, som betyr moped på finsk, er et annet eksempel på et band hvis karriere ser ut til å skyte til værs. Parallelt med Europe Jazz Network gikk også festivalen Jazz Finland, som ikke overraskende konsentrerer seg om finsk jazz, av stabelen. Blant de mest omtalte banda der, var trioen Mopo. Så omtalt faktisk, at fåtallet av jazzdelegatene slapp in på Lavaklubi sentralt i den fiske hovedstaden – til det var påtrykket av betalende rett og slett for stort.
– Vi deltok på YNJC i Stockholm i 2011 og det resulterte i en hel del jobber. Først og fremst på finske klubber, men vi ble også booka til en annen showcase i Ghent i Belgia, forteller perkusjonist Eeti Nieminen per epost. – Jeg tror et slikt arrangement er veldig viktig, skal du danne deg et internasjonalt nettverk. Dessuten ser deltakelse på YNJC bra ut på vår musikalske CV når vi skal selge oss inn til festivaler og klubber.

Et par uker etter fullført showcase håper Krokofant at det med tid og stunder skal tikke inn en epost eller to, at telefonen skal ringe.
– Min erfaring er at det tar litt tid før de konkrete henvendelsene strømmer inn, sier Skalstad. – Showcase-formatet er utfordrende, tjue minutter er lite tid å skulle etablere et godt inntrykk på, men vi synes vi gjorde en god jobb og fikk mange positive tilbakemeldinger etterpå. Dessuten var vi frampå og fikk delt ut en hel del eksemplarer av debutplata vår, Krokofant, som vi slapp i februar i år. Det hadde vært veldig morsomt om det kom noen klubb- eller festivaljobber ut av det. Uansett var vi veldig glad for å få delta. Det er viktig at det finnes en slik arena.