Christian tar med seg Fredrik og så er de to Wallumrød-brødre fra ulike verdener som smelter sammen i en nyskapende, innadvendt og frisk konsert.
Brutter er et sideprosjekt som Christian Wallumrød har hatt gående sammen med sin yngre bror Fredrik Wallumrød de siste årene. Dette er avantgarde elektronika med røtter i funken. Her er det ingen melodi, ingen akkorder, bare rytmer. Mange rytmer, og de er laget av maskiner. Både Christian og Fredrik Wallumrød spiller på et assortert utvalg av trommemaskiner, synther og annen elektronikk.
Jeg må bare kort nevne at om du ikke har hørt om Fredrik Wallumrød, så har du garantert hørt han spille. Popfolket har hørt han med Lene Marlin og Maria Mena. Rockerne har hørt Span, Squid og El Caco. Jazzfolket har kanskje hørt han med Susanna eller Karl Seglem. Selv barna har hørt han i filmmusikken til Kurt blir grusom. Han har fulgt enn litt annen vei enn sin bror, men han er en svært oppegående og mye brukt trommeslager.
Plateselskapet Hubro, som har gitt ut to plater med Brutter, skriver i sin omtale av musikken at dette er anti-techno. Det er musikk som utfordrer beatens dominerende rolle i kommersiell dansemusikk. Spørsmålet blir hva som kommer i stedet? Hva sitter du igjen med når den dominerende beaten hakkes opp, revner og går i stå?
I Brutters musikk presenteres vi for klare musikalske ideer, det vi ofte kaller sanger, men kan vi kalle det sanger når de kun består av rytmer, neppe, så la oss fortsette å kalle det for musikalske ideer. De musikalske ideene er som regel ganske enkle rytmiske mønstre, men det er mange lag av dem, så totaliteten fremstår som kompleks.
Ideene presenteres, for så å avvikles gjennom musikalske transformasjoner som tar oss tilbake til beatens ursuppe. Det koker og bobler av referanser, musikalske klisjeer, dansbare grooves, skitne 80-talls disco hand claps og synth-trommer. I ursuppa finner du ansatser og minne, men ingen ting er fullt utviklet. Beaten avvikles.
Når det meste kuttes bort og brennes ned, og vi står i de nedbrente ruinene av en beat, så stiger noe nytt frem. Opp av asken stiger grooven. I stedet for en trygg beat, spiller Brutter fram en groove som hele tiden balanseres på grensen mot kollaps; vil det velte, nei den blir stående, nei, den svaier, den danser. Dance This utfordret Close Erase for noen tiår siden, og utfordringen kommer i ny drakt fra Brutter. Akkurat som i funken er det mikroforløpene som skaper grooven, strekkene bygges av små musikalske ideer og det er der lytteren må rette konsentrasjonen.
At Brutter er et overskuddsprosjekt, er lett å høre. De leker seg, men dette er voksne menns lek, så det er som regel stramt komponert. Det blir spennende å høre hva som skjer når Brutter kommer live. Vi kan håpe på at vi får litt lengre strekk der ting får utvikle, eller avvikle, seg over tid. Men når det er hva vi håper på, så regner jeg nesten med at det motsatte skjer. Slik var det i alle fall å lytte til platen deres; i det øyeblikket jeg trodde jeg hadde gjennomskuet dem, så ble jeg overrasket igjen. Kunsten beseirer intellektet – hver gang.
Christian Wallumrød – trommemaskiner/synth/elektro
Fredrik Wallumrød – trommer/trommesynth/elektro
Dette er en kombo-konsert med Lost Girls.
