Hilde Marie Kjersem har holdt på med musikk siden hun begynte å turnere med Rikskonsertene allerede som 14-åring. Gjennom sin 16 års lange karriere, har mye av musikken hennes har vært jazzbeslektet. Blant annet platen ”A killer for that Ache” som ble gitt ut under Rune Grammofon, og som vokalist på Jon Eberson Group sin siste plate ”Comfort call”. Nå har hun tatt steget videre og startet eget plateselskap og utvidet sin sjangerhorrisont. Sjangersjonglørene Robert Wyatt , Kate Bush og Tom Waits må nok ta noe av æren for det.
På den duggferske platen «Let’s let go» har Kjersem plukket fra øverste hylle hva angår medmusikanter. Med Jørgen Munkeby, Jarle Bernhoft og Sjur Miljeteig blant bidragsyterne. Albumet er et klassisk break-up-album. Like utleverende som Marvin Gayes ”Here, My Dear”, like bittert som Bob Dylans ”Blood On The Tracks”, like sårt som Jeff Buckleys ”Grace”, og samtidig like lettsindig som Joni Mitchells ”Court And Spark”. Heller ikke denne gangen er det enkelt å finne ut hvilken avdeling i platesjappa albumet hennes hører hjemme, men det som er helt sikkert er at den unge vokalisten er en fantastisk låtskriver og tekstforfatter som leverer låter med stor påvirkningskraft på publikum. Dette er anti-pop, med en smartness og nerve som treffer de fleste mennesker med sjelslivet intakt, midt i mage- og/eller hjerteregionen.
