Når Håkon Kornstad holder hoff, er man som publikum tilstede med alle sanser, omringet av en musikalitet som treffer alle nerver, en kvalitet som sitter igjen som et minne for livet. Som saksofonist er Håkon Kornstad et unikum med tone og kontroll som få kan måle seg med, og som sanger har han den samme evne til å gjøre hans friske eksperimentering kjent og varig. Kornstad skøyter på tynn is med den største selvfølgelighet.
Håkon Kornstad har vært spydspiss for en hel generasjon unge jazzmusikere med bandene Kornstad Trio og Wibutee på slutten av 90- og starten av 2000-tallet. Han har gjort kritikerroste duosamarbeid med blant annet Sidsel Endresen og Ingebrigt Håker Flaten, og vært sentral i bandene til Anja Garbarek og Bugge Wesseltoft.
Håkon Kornstad var definitivt å regne som en av Norges mest kritikerroste saksofonister med en hurtig stigende jazzkarriere. Hva skjer så? I 2009 befinner Håkon Kornstad seg i New York og får høre den italienske operaen Cavaleria Rusticana på The Met. Et par uker senere står han hos en pensjonert sopran på Upper West Side og gjør sine første stemmeøvelser. Få år senere har Håkon Kornstad fullført sin operautdannelse og er stadig å se på rollelisten ved Den Norske Opera.
Til tross for en ny karrière i en helt annen musikksjanger forlot ikke Håkon Kornstad jazzen. I stedet fant han sin helt unike måte å kombinere de to sjangrene; og vi møter både tenorsaksofonisten og tenorstemmen. Operaarier av Gluck og Bizet møter skandinaviske jazztoner. Resultatet? Grensesprengende og helt unikt.
