Opprørsbarnet fra sigøynerkvartalet som ble verdens beste flamencosangerinne
Sigøynerne lærte Buika å synge flamenco. Som datter av flyktninger fra Ekvatorial-Guinea vokste hun opp som eneste afrikaner i sigøynerkvarteret på Mallorca. I den lokale kirken syntes de at sangstemmen hennes hørtes ut som en hund. Ifølge noen av verdens største stjerner og musikkanmeldere beskrives Buikas stemme i dag som inderlig og kompromissløs, hvis røffe og sensuelle jazzvokal knuser forsvarsverket til de hardeste panserhjerter.
Buika er den musikalske multikulturens datter. I oppveksten ble hun påvirket av afrikansk og europeisk pop, i tillegg til latinoamerikansk og asiatisk musikkultur. I løpet av sine syv musikkutgivelser har artisten vært innom jazz, cubansk flamenco, andalusisk copla, soul og blues. Buika fortsetter å skape symbiose av ulike sjangre i sin karriere.
Av LA Times har hun blitt sammenlignet med Nina Simone, Billie Holiday og Edith Piaf, selv om hun høres mest ut som sitt unike selv.
«Buika viser sin sjel til de som våger lytte» sies det om stjernens liveopptredener. Andre verdensstjerner som har våget å lytte og som lar seg henføre er Carlos Santana, Alicia Keys, Seal og Nelly Furtado.
«Å omgi seg med vakre ting, som for eksempel menn, dyrker kreativiteten min» har Buika uttalt. Likevel har hun bestemt seg for å være singel fordi «mitt indre driv er så sterkt at jeg bare havner i trøbbel når jeg forsøker å leve etter andres regler».
Som en måte å bearbeide sitt turbulente kjærlighetsliv på ga hun ut poesiboken «To Those Who Loved Difficult Women and Ended Up Letting Go». Skriving er hennes utslipp for en indre kraft og er medisinen hun bruker for å mestre livet.
Den verdenskjente regissøren Pedro Almodovar beskriver Buika slik:
«Buika er en oppdagelse og tilhører en sjelden avstamming artister. Hun vet bare å synge fra et knust hjerte».
