Varme og skarphet i skjønn forening
Kvintetten fortsetter brobyggingen og lykkes godt.
Det hviler en vital modenhet i dette stoffet. Fra første anslag viser de fem musikerne at de er ute i samme ærend. De fremmer den klassiske jazzen, i nordisk tapning, og setter personlige spor i det kollektive. Dette er album nummer to fra Bridges med Seamus Blake, og det er innspilt etter utstrakt konsertvirksomhet, i selveste Rainbow Studio. De som har lyttet på albumet fra 2016, vil gjenkjenne stilmønstre.
Kvintettens styrke
Alle så nær som trommeslager og igangsetter av prosjektet, Anders Thorén, har bidratt med komposisjoner. Thorén er produsent for albumet og har skrevet takksigelsene i coveret – special thanks – der han framhever Peter Erskine som sin mentor. To av de ni stykkene på plata er fritt improviserte, og det er i møtene mellom det åpne og det noterte at mye av styrken til kvintetten er å finne. Pianist Espen Berg har skrevet de tre første låtene: «Introduction», «The Clues» og «Andromeda». Har man hørt de fine solo- og trioplatene hans, vil man huske kvaliteten. I albumet «Noctilucent» skriver han: – I think that music should be accompanied by the very history behind it, even though the music also tells its own story. Jeg tror dette er en holdning han har tatt med inn i Bridges, at det er en bærende grunntanke i bandet. Berg er en smakfull akkompagnatør og mildt sagt begavet solist. «The Clues» er et ypperlig sted å være for å oppleve Bergs egenskaper.
Rom for alle
På samme låt trer saksofonist Seamus Blake fram med sin veloverveide spontanitet. Coltrane, Rollins, Cannonball og Parker spøker i hornet hans, men Blake er seg selv lik og spiller med en glød som varmer. Han får godt med plass til å vise registeret sitt. Trompetist Hayden Powell har skrevet «Slightly Behind», en blåmalt og skarp forsiktighet, med fine rom for alle involverte. Powell har gjerne en sårhet som følgesvenn når han uttrykker seg, et vemod i tonen. Det er godt å lytte til. Det låter aldri forhastet. Powell er åpenbart til stede i det han gjør. Han får tilstedeværelsen til å leve i spillet. Anders Thorén på trommer og Jesper Bodilsen som har erstattet Ole Morten Vågan på bass, utgjør en rytmeseksjon med egenverdi. De underbygger og kan stille seg i midtpunktet, samtidig som de utsmykker og gir musikken drivende retning. De bidrar sterkt til å få det sammensatte og intrikate til å låte smidig.
Bunnsolid
«Continuum» byr på mangfoldighet innenfor tradisjonelle rammer. Det er en gjennomgående nerve i det bandet gjør. Albumets helstøpte vesen er slående. Det bunnsolide håndverket gleder.
