Stilsikker mainstream
Gjestebud med sober servering fra en garvet debutant og «amatør».
Solid, stilsikker musisering innen for lengst definerte jazzuttrykk – dixieland, swingjazz, bebop, souljazz, moderne modaljazz, 60-talls ekspresjonisme, frijazz (!), fusion – blir ofte underkjent i sammenlikning med musikk som i øyeblikket framstår som «nyskapende», «eksperimenterende», «sjangerutvidende» og «samtidig». Mer og mindre foraktelig avvisning av «det gamle» og begeistret dyrking av «det nye» er langt fra et eksklusivt jazzfenomen, snarere en gjenganger innen alle kunstuttrykk og diskusjonene rundt dem, og kanskje må det være sånn, for å sikre utvikling og videre liv.
Ikke desto mindre finnes det heldigvis også høyt kompetente jazzmusikere som overlater eksperimentator- og fornyerrollen til andre og velger oppgåtte stier som sine musikalske jaktmarker. Dette er ikke nødvendigvis ensbetydende med personlighetsløs kopiering, og «Uppercase», det forholdsvis ferske debutalbumet fra trompeter/flygelhornist Erik Thormod Halvorsen, er i så måte et godt eksempel på vellykket tradisjonsforvaltning. Her formidles sobert arrangerte standardlåter og originalmateriale med tilstrekkelig spenst og pondus til å gjøre musikken relevant, også i 2015.
Erik Thormod Halvorsen (64) har bakgrunn fra Sandvika Storband og Oslo Groove Company, men har aldri vært jazzmusiker på heltid. Amatørelementet er imidlertid uhørbart i spillet hans, han oppviser upåklagelig tone, smidighet og presisjon, og heller ikke som komponist eller arrangør framstår han som amatør i ordets mer nedgraderende betydning. Han leder dessuten en kompetansestruttende gjeng musikere med saksofonist Rune A. Nicolaysen og pianist Freddy Hoel Nilsen i spissen, og denne swing/bop/mainstream-session’en som inkluderer fire av hans egne låter og lånegods som Cole Porters «Love for Sale» og Willard Robisons «Old Folks» byr på ujålete og upretensiøs jazzformidling av god klasse. «Stjernegjesten», den irske gitaristen Louis Stewart, skinner, men ikke med så blendende kraft at han visker ut sine norske kolleger, Knut Mikaelsen og Frode Kjekstad, og om jeg skulle delt ut en solistpris, ville den gått til tenorist Rune A. Nicolaysen.
Albumet er kreditert Erik Thormod Halvorsen Kvintett med gjester feat. Louis Stewart. Matematikken er at Stewart deltar på fem låter, og at albumet inneholder fire septett-spor, fem sekstettspor, samt ett kvintett- og ett kvartettspor. Alt i alt er 12 musikere med, men til tross for de mange ulike konstellasjonene kommer «Uppercase» med et ganske så homogent uttrykk, og vil i all sin melodibaserte tilgjengelighet utvilsomt finne et betydelig publikum også utenfor den nærmeste sirkelen av de involvertes venner og kjente.
Terje Mosnes
