Solid annenrunde

På nyåret i 2018 kom sanger Siril Malmedal Hauge og gitarist Jacob Young med sitt første duoalbum, «Last Things». Ett år seinere var det duket for Malmedal Hauges første soloalbum, «Uncharted Territory», og nå er det duoens tur igjen med «Chasing Sunsets», innspilt tidligere i år.

Tre Malmedal Hauge-sanger (tekst og melodi) og like mange signert Jacob Young utgjør albumets originalrepertoar. Sammen med dem kommer versjoner av tre – tekstlig sett – ungpikedrømmende og ikke akkurat feministisk marinerte standarder fra Den Store Amerikanske Sangboka – «Someone To Watch Over Me», «My Ideal», «Nobody Else But Me», videre popstandardene «I Say A Little Prayer» og «You Are So Beautiful», samt noe som vel de færreste så komme: En engelskspråklig versjon av Halvdan Sivertsens «Kjærlighetsvisa», lojalt oversatt av gitaristens far Larry Young og hans kone Maija Juva.

Malmedal Hauge synger på samtlige 12 låter og spiller fløyte på én; Young står for et betydelig gitaristisk mangfold på samtlige, og lar dessuten en småpatinert Leonard Cohen-light-røst ta historiefortellingen på sine tre sanger. Gjenstår da å fortelle at Knut Riisnæs leverer et bunnsolid, blåskimrende tenorsax-gjestespill på én låt, og de fleste faktaopplysninger skulle dermed være overbrakt.

Duosamarbeidet mellom Siril Malmedal Hauge og Jacob Young har begeistret meg før, og gjør det fortsatt, selv om det nå uvilkårlig blir målt mot de fineste øyeblikkene fra fortida. Malmedal Hauge formidler tekst med en stemmemykhet som gjør lyttingen til en lys nytelse, og hun oppviser super tonekontroll og timing enten hun synger tekst eller ordløst. Skulle jeg ønske meg noe mer, måtte det være en dynamisk utvidelse av uttrykket med en dose temperament som innimellom kunne utfordre det snille og inderlige som ofte preger dette lavmælte albumet.

Young, på sine side, er en mann av mange klanger og valører med sine diverse elektriske og akustiske gitarer. Der han rytmekomper, meisler ut melodi eller kor og skaper større orkestrale bakgrunner med samme delikate sans for detaljer, gir han en imponerende og i dobbelt forstand musikalsk oppvisning i gitaristisk mangfold – også når han noen ganger muligens er på nippet til å bli overarrangerende. Den store klanglige paletten og de harmoniske løsningene hans er spennende, og ikke minst avgjørende for at de velkjente låtene faktisk framstår som friskere enn hva det høye antallet tidligere versjoner av dem skulle tilsi. Om den reharmoniserte «Kjærlighetsvisa», «I Say A Little Prayer» som ballade eller en Disney-film-søt «Someone To Watch Over Me» her framstår som «bedre» enn originalene eller de klassiske versjonene, er selvsagt diskutabelt, men slik kan vi argumentere rundt hver eneste nye innspilling av alt fra «St. Louis Blues» til Beethovens 9. symfoni også, og alt Malmedal Hauge og Young gjør på «importdelen» av «Chasing Sunsets» strutter iallfall av vilje og evne til å gjøre musikken levende og på den måten «ny». «Importdelen» til side, viser også «Chasing Sunsets» to interessante sangskrivere som jobber omhyggelig med så vel ord og toner som med samspillet mellom tekst og musikk. Malmedal Hauge dveler finstemt poetisk med eksistensielle spørsmål i spennet mellom dagligdagse detaljer og de store perspektivene, Young er ofte mørkere og strengere i tilnærmingen til dilemmaer og paradokser som nesten alle før eller siden konfronteres med, men felles for dem er en tekstlig intensitet som ikke er ordinær hyllevare i sangtekster. Kanskje er disse seks originallåtene de minst umiddelbart iørefallende på albumet, men kanskje er det også de som kommer til å sitte lengst i, rett og slett fordi tekstene borer dypere og melodiene har litt spissere melodiske mothaker enn standardlåtene? Uansett er det bare å håpe at dette duosamarbeidet ikke lar seg stanse av pandemien, verken på scenen eller i studio, men kan få fortsette å utvikle seg i spennet mellom tradisjonsforvaltning og nyskapning.