Smaken av stillfarent firkløver
Trommene kaller, og bandet samler seg i kammeret.
Denne plata er både mild og skarp. Det er en beskrivelse jeg kan anvende på utgivelser fra mange av mine favorittmusikere også. Å bruke innestemme og nå ut, er en undervurdert kunst. Å få det til å dirre, uten å heve stemmen. Uten å anspenne instrumentene. Jeg liker det aller meste av det jeg hører på «Deliverables». Trommeslager Knut Kvifte Nesheim har med seg et skarpslipt lite lag: tenorsaksofonist Karl Hjalmar Nyberg, el-gitarist Martin Miguel Almagro Tonne og fiolinist Adrian Løseth Waade. Det er navn som bærer bud om godsaker. Kvifte Nesheim representerer den nye normen, der jazz, folkemusikk og samtidsuttrykk leker med gamle uskrevne regler. Det lille ensemblet hans styrker en musikalsk retning på utkikk etter åpenhet. Trommeslageren har skrevet de syv låtene på albumet, der det noterte lever side om side med det improviserte. De som følger godt med, vil kanskje kjenne Kvifte Nesheim fra Camilla Hole Trio og FriEnsemblet. Det er to åpne steder.
Mitt favorittsted på «Deliverables», heter «Imagineering». Sporet er en hyllest til langsomhet og bedagelig oppvåkning. Den samstemtheten instrumentene der byr på, er forlokkende. Fiolinens såre klage. Gitaren og saksofonens melodiøse samhold. Trommenes retningsgivende kommentarer. Almagro Tonne spiller en smakfull solo og gjør seg til tradisjonsbærer med noe eget å fortelle. Musikken tumler forsiktig fram gjennom sin egen lille, vakre verden.
Så har «Radical Adjacency/Not Really Adjacent» noe litt stivt over seg, iallfall i starten, der musikken ikke får bestemt seg om den vil være fri eller ikke. Balansepunktet mellom komponert og improvisert er jo ellers noe denne kvartetten klarer å finne. «Close of Play» er et gjennomarrangert nummer med godt indre liv. Det er også et lite stykke originalitet der Nesheim står fram som fin idémaker og trommeslager av særlig beskaffenhet. Et annet høydedrag på albumet finner du i «I Will Circle Back to You». Det har god utsikt til Løseth Waades forføreriske spill. Han har en dragning i fela som knytter seg opp mot instrumentets mytiske historie. Henvendelsen kommer langveisfra.
I løpet av de to siste tiårene har folkemusikken inngått nye allianser og blitt omfavnet av jazzmusikere med åpen jakke. Det har resultert i mye bevegende og interessant musikk. Det er i denne garderoben Knut Kvifte Nesheim og gjengen henger fra seg tøyet sitt. Jeg håper kvartetten kan fortsette som band og legge vekt til den solide tyngden den allerede har. «Deliverables» fyller et eget dalstrøk i det store landskapet albumet åpner seg mot.
