Rått, seigt og deilig
Duoen Chattermark skaper mørke tilstander og lysende musikk.
De sier seg inspirert av Sunn O))), Anthony Pateras og Franz Hautzinger. Det gir en pekepinn om hvor det musikalske landet ligger. Men hvor landet ligger, sier som kjent lite om hva landet er. Innholdet i Chattermarks musikk oppleves som frigjort og rakrygget. Den har en vri som kommer fra duoens egen sans for rålekker styggedom og saktegående kraft.
Bak Chattermark står Gunhild Seim på trompet og John Lilja på el-bass. Begge er også oppført med effekter, og det er disse effektene, kombinert med utvidede spilleteknikker, som utsmykker og smaksetter albumets sju spor. Gunhild Seim er komponist og improvisasjonsmusiker og internasjonalt anerkjent. Hun har blant annet deltatt på Festival of New Trumpet Music, Borealis, Nordic Music Days og Biennale Nemo. John Lilja er komponist og arrangør og har allsidigheten til felles med Seim. På hans to egne utgivelser, «Robblerobble1» og «Robblerobble2», kombineres samtidsimprovisasjon, stonerrock og kammerjazz.
Med godt øre for grov ornamentering og finslepen rumling skaper duoen interessevekkende progresjoner gjennom ytterkantene. Det underliggende illevarselet som råder i første låt, «Ignition», er et relevant akkompagnement til vår samtid. Musikken kommer med åpne sår, ferske skorper og gamle arr og bærer på en sviende refleksjon som kommuniserer godt og direkte. Trompeten har fortellerstemmen i det siget som drar gjennom materialet, der Chattermark får tussmørket til å leve. De to trives åpenbart i den skumringen de formidler. Her er det mange dype sprekker å lytte seg inn i. Jeg liker det jeg hører. Det ugjennomtrengelige og det smålåtne spiller på lag.
I «Mycelium Variations Part 1, 2 and 3» er det nettopp variasjonene som frambyr seg. Det første stykket er en seig glider med droneambisjoner. Plutselige lydslipp, med raus klang, bryter inn i lavtemporittet, mens trompeten kan være både ilter og duvende. Chattermark lykkes med å pode nerve inn i musikkens grunnstamme. Det skjelver fint i uttrykkene deres. Den tunge og repeterende formen blir levende gjennom det kresne lydinnholdet de produserer. Seim og Lilja har åpenbart teft for å luke ut overflødigheter.
Det hører med til Chattermarks historie at selveste Dave Douglas inviterte duoen til å lage et audiovisuelt verk til festivalen sin i New York i 2021. I samarbeid med billedkunstner Signe Christine Urdal lagde de kunstfilmen «Mycelium». Chattermark avslutter albumet sitt med «Lithos». Den er både skjør og kraftfull, men først og fremst har den denne underlige dragningen som er typisk for duoens stykker. Gunhild Seim kaller inn med styrke. Denne plata rydder plass til Chattermark blant de mest interessante utøverne på det store feltet musikken deres sogner til.
