Overtonefest

Jan Garbarek/Agnes Buen Garnås’ «Rosensfole» og Arild Andersens «Sagn» (først utgitt på Kirkelig Kulturverksted) er de to klareste og mest kjente innslagene av norsk folkemusikk på ECM. Nå utvides representasjonen med hardingfelespiller Benedicte Maurseth og sanger/kvedar Åsne Valland Nordlis «Over Tones», der tradisjon forvaltes med både respekt og fornyerglød.
«Over Tones» er, i likhet med Vilde&Ingas omtrent samtidig utgitte «Makrofauna», et ECM-album uten Manfred Eichers navn på produsentsiden. Maurseth og Valland Nordli spilte inn musikken hos Strype Audio våren 2011, kort tid etter at de hadde startet duosamarbeidet, og den originale, inderlige formidlingen av tradisjonsmusikk og nytt materiale fanget åpenbart oppmerksomheten til Eicher, som alltid er på jakt etter nye musikkuttrykk.
Det hører med til historien at både felespiller og sanger også er improviserende musikere som ubesværet kan bevege seg ut over folkemusikk-idiomet. På «Over Tones» – og albumet er virkelig en overtonefest – er tradisjonen selve bærebjelken i både Valland Nordlis klokkeklare vokalutøvelse og Maurseths syngende strengelek, men den tjener også som utgangspunkt for improviserte partier og rene klangforløp med forsiktig elektronisk assistanse.  De to utøverne opererer dels sammen, dels solo, og med all respekt for Valland Nordlis sang og Maurseths slåttespill: Det er når de to klinger sammen at musikken sterkest trer fram som nyskapende, men med de folkemusikkgåtefulle og meditativt lengtende dragene i behold.
Hva så med «jazzinnholdet» på «Over Tones»? Det kan neppe kalles høyt, men tatt i betraktning ECMs rolle som internasjonal formidler av norsk kvalitetsmusikk, bør disse overtonene være relevante også for jazzinorge.no’s nedslagsfelt. Fin musikk er aldri feil, enten det nå handler om innlevelsesfullt formidlede religiøse folketoner eller slåtter med villskapen lurende bak hvert tonekast.

Terje Mosnes