Lyden av rått band
PLATE: Denne institusjonen viser sterk evne til fornyelse.
Atomic har etablert seg som en moderne institusjon i norsk, nordisk og europeisk jazz. Bandet har holdt en så skyhøy kvalitet gjennom to tiår at jeg nesten tar den for gitt. «Six Easy Pieces» er en trippelutgivelse som består av et studioalbum og to sett med liveinnspillinger fra Pit-Inn i Tokyo. Det er ikke første gang Atomic leverer omfattende utgivelser der det er mye stoff å dykke ned i. Som ellers er det pianist Håvard Wiik og saksofonist og klarinettist Fredrik Ljungkvist som komponerer. De har bidratt med tre låter hver. En av de fine sidene ved kvintetten er stayer-kvalitetene. Besetningen har vært den samme siden start, bortsett fra at trommeslager Hans Hulbækmo kom med i 2014. Det er også sånn at det går en gjenkjennelig stiltråd gjennom det bandet har gjort på plate og det de presenterer fra scenen. Dette til tross for at Atomic stadig vrir seg unna det de gjorde i går og fester blikket mot utvikling. De er et av svært få band som prøver å omfavne vesentlige deler av amerikansk så vel som europeisk jazztradisjon og lykkes med det.
Førstesporet på «Six Easy Pieces», «Be Wafted», starter i det stille, i den frilynte moderniteten, slik vi kjenner den fra mer enn fem tiår tilbake. Bandet drar seg så mot det strengt arrangerte og befinner seg etter hvert i det heftig swingende. Det er så smidig og lekent gjort, at det nærmest går på fatteevnen løs. Magnus Broo lufter trompeten over Ingebrigt Håker Flatens tette bassløp, og Hulbækmo henger på. Så brytes drivet tvert av, og bandet gir seg uanstrengt hen til helt andre musikalske gjøremål. Atomic er seg selv lik. Låta «Five Easy Pieces», trolig oppkalt etter filmen med samme tittel eller Stravinskys «Cinq pieces faciles», bretter også ut et betydelig lerret. Håvard Wiik viser autoritet og lyrisk evne i sin egen komposisjon, i kompaniskap med de to blåsernes finstemte bidrag. Hele albumet er stint på overraskelser, gjennom brå kurver, bratte heng og slake partier. Når ferdigheter og spilleglede kombineres på denne måten, føles det helt naturlig å bøye seg.
De to liveplatene henter låter fra «Lucidity», albumet som kom i 2015 og fra «Six Easy Pieces». De som har vært til stede på Atomics konserter, vil kjenne igjen grunnfølelsen, dynamikken og spillegleden. Reisverket i låtene er gjenkjennelig, men innholdet er nyskapt. På scenen er intensiteten mer ufiltrert. Selve jazzens vesen får tumleplass. Denne utgivelsen glir overbevisende på plass i Atomics store katalog. Du som ikke har Atomic i hylla, kan med fordel starte her.
Arild R. Andersen
