Kongejazz for barn, unge – og alle oss andre
Strålende originalmusikk med den beste utgaven av Trondheim Jazzorkester du aldri fikk høre.
Utgangspunktet er barnebokforfatter (og kanalsjef i NRK P1) Bjørn Tore Grøttes bok «Hitrakongen». Den kom i 2013 (en oppfølger er nettopp lansert), og nå har komponist/saksofonist Martin Myhre Olsen komponert musikk til denne frodige fortellingen om originalen og alene-pappaen med det store huset og den største trampolina på hele Hitra. Sammen med Grøtte og produsent Karl Klaseie har Myhre Olsen bearbeidet stoffet for en hørespill-dramatisk albumversjon, og med musikken på plass kan målgruppa trygt utvides til å omfatte jazzglade i alle aldre. Fortellerstemme, replikker og sangtekster byr på verbalhumor i hele spennet mellom plump og subtil, myntet på så vel unge som eldre lyttere, og Myhre Olsens musikk framføres av noe som må være en slags «Den beste utgaven av Trondheim Jazzorkester du aldri fikk høre».
Selveste John Pål Inderberg åpner ballet ved utvetydig å fastslå at «Det e æ som e Hitrakongen!», og det er han til gagns, på et trøndersk som ikke tar gisler. Han og fortelleren Rohey Taalah (bokmål) levendegjør historien om den jazzelskende, jente-skye og megakraftigfisende bygdeoriginal-kongen av fisk og flått, og begge løser verbaloppgaven med helhjertet innlevelse. Begge er også behørig til stede i musiseringen, Taalah som sanger med og uten tekst, Inderberg som barytonsaksofonist, og de er i storfint selskap med musikalsk leder Martin Myhre Olsen selv (saxofoner), Eirik Hegdal (klarinetter, saxofoner), Hildegunn Øiseth (trompet, flygelhorn), Trine Knutsen (fløyter), Lars Ove Stene Fossheim (gitarer, vokal), Alf Hulbækmo (piano, synth, trøorgel), Bjørn Marius Hegge (ak. og el. bass, trekkspill), Håkon Mjåset Johansen (trommer, perkusjon), Vegard Lien Bjerkan (hammond) og strykerne Kaja Constance Rogers (fiolin), Anne Vag Aaknes (bratsj) og Marit Aspås (cello). Kuriøst med på laget er også Tore «På sporet» Strømøy, dels som seg selv, men mest som absurd spansklærer når den værsjuke Hitrakongen ikke orker mer regn, trekker i badebukse og tar med seg sønnen Peder (Eine Grøtte Fosshaug) på impulstur til det solrike Spania.
I en tid der flommen av mer eller mindre motstandsløs musikk aldri er lenger unna enn et tastetrykk, er det ingen lettløst utfordring å lage en jazzplate som kan fange barn og unges oppmerksomhet og interesse i mer enn ti sekunder. Martin Myhre Olsens komponering, orkestrering og arrangering viser i så måte gudskjelov ingen tegn til lefling med verken det super-ferdigtygde eller det super-utilgjengelige. Han låner stilsikkert og med fin fingerspissfølelse fra glad swingjazz og latin til blues/r&b av typen moderne New Orleans a la Dirty Dozen Brass Band, og skremmer neppe noe barn bort med det. I mine ører heter likevel albumets fineste musikkbidrag «Værsyk», og tar meg i noen minutter rett inn i Maria Schneider Orchestras klang- og harmoniverden anno suverene «Concert in the Garden» (2004), for øvrig en referanse som dukker opp flere ganger.
I fortellingen har «Hitrakongen» fem avsnitt med hvert sitt tema, og det sier seg selv at dette skal være morsomt mer enn det skal være «dybdeboring i tung materie». Men selv et ungt og presumptivt utålmodig publikum ville nok tålt noen vettuge setninger til om for eksempel den steintøffe Hitrakongens skrekk for kjærligheten/gutters frykt for «jentelus». Musikalsk leveres det imidlertid så det holder og vel så det, og hele veien på det høye nivået som musikerlista indikerer. Musikerne formidler med tæl, humør og presisjon enten de spiller «låter», tar en svipptur ut mot fritt lende, riffer eller legger svalere tekstunderlag, og skal så visst ikke klandres for albumets eneste lille glipp: At sangen/teksten nær drukner i lydbildet på avslutningssporet «Hjerte, smerte».
Resten er i grunnen helt konge.
