Klangprakt og poetisk raseri

Når Eldbjørg Raknes først tar steget og fyller et album med sine egne sanger, gjør hun det til gagns. «Possibly in time» er et poetisk bombenedslag av ei plate, med smarte melodier og en klangpalett med spenn fra «inderlig» til «inferno», men framfor alt kommer Raknes med en tekstsyklus dirrende av stille raseri, fortvilelse og ukuelig overlevelsesvilje.
Ordene først. Raknes, som har diktet på engelsk (med Sidsel Endresen som en åpenbart god tekstkonsulent), åpner med «You are the one» der hun beskriver en overflate-surfende «you» som alltid lander på beina. Denne overlevelseskunstneren er også «the one that I gave my hand», og når Raknes i den siste linjen fastslår at «you are the one to stand on my feet» – hvilket vanskelig kan oppfattes som annet enn at  «you» har inntatt et undertrykkende ståsted – etablerer hun også den fortellingen som steg for steg utvikles gjennom de resterende åtte tekstene og deres illustrerende tonefølge. «Possibly in time» blir dermed fortellingen om en jeg-figur som tar et skakende, eksistensielt oppgjør med en eller annen «du».
I  sang nummer to, «It’s unfair», tar Raknes et langt sprang og reflekterer over tomheten og ensomheten som uvegerlig vil inntre etter det uunngåelige bruddet. Hun tegner med nådeløs enkelhet bildet av «you» i godstolen, stadig høylytt doserende, men nå for et for alltid fraværende publikum, mens jeg-figuren sitter taust reflekterende i sin stol et annet sted, «feeding my heart». Så, i sang tre, slippes raseriet løs. «Never shall I walk on tip toes like I did for you», synger Raknes, mens Kirsti Huke, Nils-Olav Johansen og Oscar Grönberg bygger en elektronisk storm rundt ordene, og fra nå av handler tekstene om jeg-figurens oppgjør med en svikefull «you», og om et like nådeløst selvoppgjør. I disse diktene om knuste forventninger, brutt tillit, fortvilelse og langsom tilbakevending til en slags normalitet, står tekstforfatter Raknes fram med nagende poetisk kraft, ispedd en god dose lakonisk humor, og har åpenbart inspirert komponisten Raknes til dåd. Melodiene hennes – og kvartettens formidling av dem – utgjør i seg selv en superb lytteopplevelse, men i denne sammenheng er det enda viktigere at musikken støtter tekstinnholdet slik god filmmusikk støtter en handling, og på den måten bidrar til å gjøre «Possibly in time» til et så helhetlig og engasjerende «statement».
Albumet er et konsertopptak fra urframførelsen på Dokkhuset i Trondheim i fjor høst, og formidler den nerven som anledningen tilsier. Kirsti Huke (sang, perkusjon, elektronikk), Nils-Olav Johansen (6-strengs bassgitar, sang, elektronikk) og Oscar Grönberg (el-piano, synth) gir Raknes (sang, Wurlitzer piano, perkusjon, elektronikk) en uhyre lojal og stemningsvár omgivelse, og det er bare å gratulere alle impliserte med et glimrede, uredd og på alle måter høyst relevant album.

Terje Mosnes