Kjærlighet i koronaens tid
Med pandemien som bakteppe får disse ti sangene fornyet mening og kraft.
Det er en kunst å få sangen til å synge. Få stemmen til å eie sangen og formidle inderlighet med kontrollert eleganse. Jazzen har mange vokalister som har klart det. Som har formidlet tekstinnhold med bevegende tilstedeværelse. Vist evne til å berøre lyttere med dyp menneskelighet. Dette tenker jeg på når jeg lytter til «I´m Glad There Is You», et album med standardlåter og velkjente kjærlighetssanger.
Vokalist Heidi Skjerve og pianist Daniel Formo har delt solskinnsdager og regnfulle dager, klesvask, oppussingsprosjekter og barneoppdragelse, kan presseskrivet fortelle. Jeg ser dem for meg ved vaskemaskinen og over malingsspannet og vet at det er noen som får det til. Denne innsikten gir en fin inngang til albummusikken. Vennene de to har med seg, er bassist Bjørn Marius Hegge, trommeslager Håkon Mjåset Johansen, tenorsaksofonist Mona Krogstad, altsaksofonist og klarinettist Klaus Ellerhusen Holm og fløytist Marthe Belsvik Stavrum.
Heidi Skjerve trekker pusten og løfter seg fint inn i «´Round Midnight», med altsaksofonen i sødmefullt lune ved sin side. Klaus Ellerhusen Holm tar fram den veltempererte tonen, mens piano, bass og trommer fyller på med kraft. Dette kan de. Jeg liker Skjerve best der hun er helt nedpå, der stemmen hennes smyger seg inntil og får hvile i seg selv. «Lazy Afternoon» er ett av mange steder dette skjer. Det er gjennomgående høy standard på det som kommer.
Musikerne fyller arrangementene med dynamisk liv og får stoffet til å pulsere. Daniel Formo akkompagnerer med innsikt og innlevelse, utsmykker og understøtter med finesse. Det fine håndlaget avsetter varm farge. Dette er klassisisme med personlig vri. Bare hør hvordan pianisten lar melodien boltre seg i soloen han gjør i «I´m Glad There Is You». Trommer og bass fanger opp den lette tonen og blir med på ferden. «You Go to My Head» har doven tenorsaksofon i veven og mellommenneskelige sting i sømmene. Skjerve formidler med en nakenhet som treffer godt. Krumelurene kan andre ta seg av. Den presise og ujålete måten hun synger på, fremmer tekstinnholdet. Versjonen av «I´ll Be Seeing You» kommer med en følsomhet som beveger. «People» som noen kanskje vil forbinde med Barbara Streisand, Ella Fitzgerald, Dionne Warwick eller Nat King Cole, får avrunde albumet. Formo og Skjerve setter sine egne hjerter i sangen.
Jazzkatalogens store sanger kan ha godt av noen nye runder. Ja, de kler det virkelig når de blir pleiet og dreiet som her.
