Idérik og imponerende trio
Jonas Cambien er i slekt med Thelonious Monk og Cecil Taylor, men lar seg ikke prege av det.
Piano er perkusjon. Kanskje det er noe av hva Jonas Cambien vil fortelle i det første sporet på «We Must Mustn´t We»! Stakkato og tørre pianoanslag får følge av André Rolighetens fugleaktige spill – eller kanskje vi heller skal si sang gjennom hornet. Trommeslager Andreas Wildhagen går tett på pianisten – og omvendt – og bidrar godt i byggingen av dette underfundige og korte stykket. Trioen fortsetter med «Swear Like A Bear», og ble man ikke overbevist om originaliteten i det første, så levner denne låta ingen tvil. Det er Jonas Cambien som har skrevet all musikken, men det er trioen som står for arrangementene. Og det er nettopp måten de nærmer seg stoffet på, de henvendelsene de gjør og framdriftens iboende overraskelser som fascinerer. De tre utvisker skillet mellom det stramme og frie, og ut av buret flyr en vakker fugl, litt melodiøs, men også energisk flaksende. «Swear Like A Bear» er et lite mesterverk jeg gjerne går med i lomma. «Long Long» får meg til å tenke på «Goodbye Pork Pie Hat», og det gjør jeg gjerne. Det vakre balladeinnslaget gir pusterom og perspektiv.
Det er selvsagt umulig å utgi pianotrioalbum i 2018, uten at historien blir med på lasset, spiller med. Hos Cambien er det de klassisk kontemporære og jazzens tradisjoner som mater hverandre. Noen musikere nøyer seg med å speile fortiden, mens andre tar eierskap i det overleverte og finner fram til sitt eget. Det er åpenbart at Jonas Cambien Trio tilhører sistnevnte kategori. André Roligheten spiller både sopran- og tenorsaksofon, samt bassklarinett og fløyte. Det gir variasjon til uttrykkene, men først og fremst gir det gjennomgående Roligheten-kvaliteter. Når trompetist Torstein Lavik Larsen er med på to spor, «Renaissance» og «Copper Man», legger det ytterligere skarpe farger til opplevelsen. Andreas Wildhagen er både retningsstyrer og underbygger, og har de hendene disse musikalske hanskene passer til.
Jeg liker hvordan motstand og flyt lever side om side. Trioens musikk lokker deg til seg, uten noen gang å virke billig eller til salgs. Den deler ikke ut poengene sine gratis, men er samtidig raus. Denne noe kontrastfylte væremåten setter spenst i materialet.
Vi er mange som gledelig lar oss forbause over rikdommen i norsk musikkliv for tida. Den er jo ingen selvfølge! I disse skarpe omgivelsene skal det noe til å imponere, men Jonas Cambien, Andreas Wildhagen og André Roligheten får det til.
