Fortsatt makeløst

Jøkleba er trioen som uten sikkerhetsnett føyde moderne jazz og halsbrekkende øyeblikksmusisering sammen til et uforglemmelig avtrykk på 1990-tallet, fadet ut i åra 2003-05 og gjenoppsto på uimotståelig vis på Vossa Jazz i 2011. Per Jørgensen (trompet, stemme, kalimba, fløyte), Jon Balke (piano, elektronikk) og Audun Kleive (elektronikk, trommer, perkusjon) har hver for seg og gjennom ulike band bidradd til ECM-katalogen i mange år, men først nå, med sitt femte trioalbum, «Outland», er de der som Jøkleba.
Og når det først skjer, skjer det for full jøk.

Kaoscollage
«Full jøk»? Ja, en Jøkleba-unik form for «fri», «abstrakt» eller «out» musisering; en lydlig kaoscollage som umiddelbart kan oppfattes som tilfeldig sammenføyd av korte og lange, dumpe og spisse, høye og lave, akustiske og elektroniske, vokale og instrumentale lyder, men som ved nærmere bekjentskap/lytting bokstavelig talt tar form av noe ganske annet enn tilfeldigheter og kaos. Ok, det handler om en intens triokommuniserende musisering, full av improviserte initiativer og utvekslinger basert på lynraske reaksjoner, men samtidig trer det fram et uttrykk der klangene og brokkene, linjene og bølgene likevel «passer sammen», og som viser seg å romme iboende rytmer, pulser og til og med melodier.
Etter hvert forvandles dermed lytteopplevelsen fra å innledningsvis være forvirrende til å bli en spennende (utenlands)reise, en slags parallell til det å vandre fra sal til sal i et moderne galleri og merke hvordan de ulike non-figurative uttrykkene gradvis gir mening, om enn på annet vis enn ved å likne på noe trygt, tilvendt og velkjent.

Litterært
Uten å legge sterke føringer for lyttingen gir Jøkleba oss noen stikkord/koder, og da ikke bare albumtittelen «Outland», som for meg i denne sammenheng betyr både «det abstrakte» og «det fremmede som gradvis mister fremmedheten når du oppsøker det». Flere av titlene refererer til kjente litterære verk – Ken Keseys «One Flew Over The Cuckoo’s Nest», Sylvia Plaths «The Bell Jar», Djuna Barnes’ «Nightwood» og Malcolm Lowrys «Under the Volcano» er noen av dem – og går du inn på ECMs hjemmesider/albuminfo, er Jon Balke sitert på at det ofte handler om tekster som drøfter «identiteten til den menneskelige bevisstheten når den går seg vill». «Identitetsoppløsning» er et annet stikkord, men frykt ikke: «Outland» så definitivt er tilgjengelig uten både bruksanvisning, mastergrad i psykologi eller allmenn litteraturkunnskap eller resept. Som Jøkleba-fans allerede vil ha skjønt, og forhåpentligvis mange andre vil oppdage etter hvert, holder det lenge med interesse og hjerte for en trio, en musikalsk tilnærming og en musikk som ikke har sin make noe sted.

Terje Mosnes