Blidt nikk til Nordvestlandet
Arne Torvik Trio inn i pianotrio-rekka med melodiøs og harmonisk «snill» musisering.
Fem år etter at Molde-pianisten (og pedagogen) Arne Torvik presenterte seg som albumartist med «Northwestern Sounds›, er han tilbake med nok et nikk til Nordvestlandet, «Northwestern Songs». Torvik har komponert seks av de sju låtene på dette trioalbumet der Bjørnar Kaldefoss Tveite og Øystein Aarnes Vik trakterer henholdsvis kontrabass og trommer, mens den siste, «Johan», er en trio-improvisasjon. Trioen er også kreditert «additional arrangements and ideas», hvilket antyder at mye er blitt til underveis og i fellesskap.
Resultatet toner ut etter 40 minutter med melodiøs og harmonisk særdeles «blid» musisering, faktisk så blid at det inngir i en viss motstandsløshet. I mine ører gjør fraværet av noen småskakke harmonier dette godt spilte albumet mindre engasjerende enn det muligens ville ha vært med noen øyeblikks provoserende dissonans i all konsonansen.
Likevel er det mye å glede seg over der Torvik, med distinkt anslag og også for øvrig sober teknikk, leder an i de instrumentale triosamtalene. Melodiene hans er forholdvis enkle og tilgjengelige, og Tveite, med varm, fyldig basstone, og Aarnes Vik, spesielt med sitt drivende og fargeleggende vispespill, viser seg som gode og inspirerte medutviklere av temaene. Albumets to lengste spor, «Psalm» og «Iver», gir både Torvik som solist og trioen som kollektiv anledning til å trå til i crescendi, og de håndterer så vel disse som albumets mer meditative eller stødig slentrende forløp med solid instrumentalt håndverk og dertil hørende fortellerautoritet. Også lydproduksjonen (trioen og Aleksander Sjølie i Newtone Studio) er god, med vellykket omsorg for hvert instruments klang og plassbehov.
Det norske pianotrio-landskapet er for tida særdeles frodig, og kanskje oppviser ikke Arne Torvik Trio den originaliteten, dybdeboringskraften og virtuositeten som kjennetegner et par-tre av de ypperste i lauget. Men en sympatisk egenstemme er der, godt hørbar, og allerede nå i førsterunden både tåler og fortjener den å bli hørt.