Østerlide kler folkemelodiene i nye drakter, av florlette, såre, lyse, mørke, sterke og røffe fabrikater. Bandet behersker et stort spekter av stemninger, fra det hviskende til det støyende. I åpne musikalske landskap eller trange, klaustrofobiske musikalske rom bæres lytteren alltid videre av de uslitelige og tidløse folkemelodiene som er formet og slipt gjennom århundrene. Forrige gang Østerlide gav ut plate fikk den overstrømmende kritikker fra et samlet kritikerkorps, og om singelen «Kilden» fra den nye plata skrev Ballade: «Stort vakrere blir det ikke»
«Stemmen til Liv Ulvik er solen. Og den er snøen. Det er sakralt, og hun har en sakral tilstedeværelse i må ten hun viser oss tonene. Og hun er søkende. Søkende etter nye må ter å finne fram klanger i seg selv. Og faktisk litt overnaturlig i måten hun framfører dem på . Jeg blir nummen i kroppen når jeg hører den første salmen på plata, og kjenner at jeg griper etter noen romantiske formuleringer. Men dette er ikke bare Liv Ulviks plate. Når du lytter til den, forstår du det ganske raskt. For de to andre musikerne er også sterkt til stede. sterkt, men ikke markant, for de er alt annet en brautende. Ofte spiller de lett og lytter seg fram til overtoner, små nyanser, alltid i solidaritet til lydbildet som maner seg fram. Aldri kjedelig,alltid overraskende og originalt. Men selv om de ofte er luftig til stede, gir de også enkelte ganger motstand på røff måte. Røff og elegant»
(Kjetil Bjørgan, Folkemusikk)
«I have a new favorite band. I am utterly obsessed with the otherworldly quality of Liv Ulvik’s voice and the way the ensemble pulls together and crafts sounds that feel like landscapes in your ears. It is uncanny. I had never heard of these musicians before a few weeks ago, and now I’m sure I will never forget them. The lyrics are in Norwegian, which I do not speak or understand, but these sounds paint a portrait that I resonate with deeply….These melodies and sounds are haunting in all the ways you want to be haunted».
(Hannah Murrey, Corpsonore)
Liv Ulvik – vokal, Andreas Haddeland – gitarer, Ulrik Ibsen Thorsrud – slagverk
Konserten er støttet av Norsk Jazzforum, FFUK og Norsk Kulturråd
Foto: Ingvil Skeie Ljones
