Neste uke åpner Alexandra Archetti Stølen den 30. utgaven av Oslo World. Den svært driftige og engasjerte festivalsjefen har også bidratt til å starte opp prosjekter som Beirut and Beyond i Libanon og Vårt Nabolag i Norge, og i november platedebuterer hun i duo med ektemannen og bassist Steinar Raknes.
I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.
Alexandra Archetti Stølen
Hei Alexandra, hvordan går det med deg?
– Hei Bendik, det går litt opp og ned med meg. Jeg skal være ærlig på at krigen i Midt-Østen, situasjonen på Gaza går sterkt innpå meg. Jeg har jobbet i Libanon i 10 år og har mange kollegaer i regionen. Det gjør meg trist og svært bekymret, rasende. Så, de siste ukene har ikke vært de beste. Men nå er det oppkjøring til festival der temaet er musikk og aktivisme, så jeg gleder meg samtidig til neste uke der vi skal møte og presentere mange sterke stemmer, midt i Oslo.
Du har plateslipp 10. november sammen med Steinar Raknes, og slippkonsert på Cosmopolite 29. november. Hva går prosjektet ut på?
– Steinar og jeg har spilt inn plate sammen, den heter Malena. Prosjektet startet sommeren 2008 da vi sang sammen for første gang i forbindelse med bryllupet på Bydheim Kino i Midsund. Så tok det noen år før vi kom oss i studio. Platen består av 11 låter fra den argentinske sangboken (bortsett fra en meksikansk drikkkevise).
Alle arrangementene er laget av Steinar Raknes og jeg synger. Musikken er en nytolkning av kjente sanger fra den argentinske sangboken og dette i møte med en norsk jazzmann. Steinar spiller bass og elektronikk på plata og live.
Vi har bare et liv, men i det ene livet vi lever, lever vi mange liv. Å gi ut denne platen er som å gi liv til en drøm jeg har båret med meg fra jeg var liten. Sangene er fra barndommen og ungdomstiden min, fortid og nåtid. Dette er sanger jeg har fått, samlet på og har lyst til å gi videre. Denne plata er en hyllest til kjærligheten, til familien, til musikken, til Argentina.
Sommeren 2005 mistet jeg faren min og befant meg et bekmørkt sted. Å være flerkulturell er sammensatt, og noe av det vanskeligste å vite når en forelder med røtter i et annet land dør, er hvordan man skal klare å ta vare på identiteten sin. Sommeren 2005 følte jeg at jeg mistet alt, at jeg ikke kom til å klare å ta vare på eller videreføre min argentinske arv. Jeg var overbevist om at med pappas død ville jeg miste mine argentinske røtter, kontakten med familien, språket, kjærligheten til fotballen, den latinamerikanske livsgleden. Men heldigvis er vi ikke satt sammen sånn. For det vi har fått har vi med oss, og vi kan gi det videre til de vi er glad i. Denne plata er et forsøk på det. Ta vare på og gi videre noen av de fineste sangene jeg vet. Det er min måte å hedre faren min på, huske han og Argentina. Det er min måte å kunne lukke øynene og se for meg landskapene jeg har opplevd fra utallige timer i bil i det langstrakte landet Argentina.
Alexandra Archetti Stølen med plateslipp sammen med Steinar Raknes 10. november. Foto: Agnete Brun.
I hovedsak er du festivalsjef for Oslo World, og har vært det siden 2006. Hvordan har reisen vært?
– At tiden har gått så fort, er det jeg tenker når jeg nå straks skal åpne Oslo World sin 30. festival. 18 av disse har båret min signatur og det er i grunn helt utrolig. Vi har gått fra å være statlige til å bli en selvstendig stiftelse, men hele veien har vi båret med oss vårt fundament – å gjøre norsk musikkliv mer globalt, å få store stjerner til å legge turen innom Oslos høstmørke var ingen selvfølge for 30 år siden. Vi har drevet festival med og uten internett, med og uten smarttelefoner. Det har skjedd utrolig mye de siste 30 årene.
Hvordan har dere satt sammen programmet? Er det noen konserter du spesielt ønsker å dra på?
– Programmet er satt sammen i dialog og samarbeid med mange gode folk. Staben min så klart, men også kollegaer i utlandet, musikere, bransjeaktører, publikum, frivillige. Oslo World tilhører alle. Jeg gleder meg veldig til konsertene på Nasjonal jazzscene 1. – 3. november. Bestillingsverket til Mira Thiruchelvam & Vestnorsk jazzensemble har jeg store forventninger til. Onipa blir en fest, og Almir & Daniel har release på sitt nyeste album som kom forrige uke. Skal heller ikke legge skjul på min store kjærlighet for latinsk musikk – tenker Bad Gyal på Rockefeller blir en for historiebøkene, jeg så henne i Barcelona (Primavera Sound og Razzmatazz) det var helt rått. Og så er jeg stolt over at Hermanos Gutierrez (dessverre utsolgt) kommer til Oslo for første gang under vår paraply.
Samtidig som dere allerede har et omfattende program på Oslo World, har du vært med å sette i gang prosjekter som Beirut and Beyond og Vårt Nabolag, samt videreføringen av Barnas Verdensdager. Kan du fortelle om prosjektene, og hvordan dere jobber med dem?
– Det var Lene Gravlie som startet Barnas Verdensdager som i dag lever sine beste dager i 16 byer i Norge, inkludert Oslo. Men jeg har vært med å arrangere det siden jeg tok over sjefsstolen i Oslo World, sammen med prosjektleder Gunnar Strand. Dette er et av de viktigste og fineste prosjektene jeg jobber med i dag. Beirut and Beyond og Vårt Nabolag startet begge på grunn av krigen i Syria og den enorme flyktningstrømmen i 2012 som satte verden på hodet. Jeg var i Beirut i forbindelse med turneen OK World til Bugge Wesseltoft, som jeg var prosjektleder for på den tiden. Etter hjemkomsten fant vi ut, med våre lokale arrangører, at vi måtte få til noe mer i den libanesiske hovedstaden. Det var da vi startet Beirut and Beyond International Music Festival, som vi har drevet i 10 år nå. Det er en krevende del av verden å jobbe i, men det er også noe av det mest meningsfulle jeg har brukt tiden min på.
Vårt Nabolag startet også i 2013 som en kommentar til myndighetenes manglende fokus på integrering av flyktninger. Vi bygger festivalarenaer på mottak og mobiliserer beboere og nabolag til festival. Dette har vært svært viktig mange steder rundt i Norge. Vi har arrangert Vårt Nabolag i Oslo, Asker, Vang i Valdres, Kinsarvik i Hardanger, Nes i Ringsaker og flere steder.
Hvor henter du inspirasjon til å engasjere deg i slikt inkluderende og samlende arbeid som du driver med? Har du noen forbilder som har vært viktige for deg?
– Jeg har jobbet med denne typen engasjement siden jeg var liten. Kanskje det hele startet da jeg var med i Osloskolens Guatemala-prosjekt som 13 åring. Dro alene, med den norske delegasjonen, til Guatemala rett etter borgerkrigen. Det var heftig for en fotballjente fra Fagerborg i Oslo. Ungdomstiden min ble preget av dette arbeidet og jeg har alltid hatt et hjerte for de underrepresenterte stemmene, de som har det vanskelig.
Jeg har mange forbilder. Som mange unge på 90-tallet var jo Nelson Mandela og de store frihetskjemperne forbilder for meg. Men jeg har også hatt mange gode folk rundt meg i arbeidslivet her: Åse Kleveland, Miloud Guiderk og Cliff Moustache er mennesker med mye kunnskap og engasjement, lidenskap og generøsitet. Jeg ser også opp til min stab, veldig flinke folk som gir varme og motstand, inkluderer og engasjerer. Så ser jeg opp til mange musikere og idrettsfolk – ingen hemmelighet at jeg er Maradona-fan, en mann som virkelig satt spor og hadde hjertet på riktig plass.
I disse dager beundrer jeg alle som kjemper for fred og frihet. Være seg menneskerettighetsaktivister med livet som innsats, Mats Gilbert, barna som under umenneskelige forhold finner frem en ball og et smil.
Har du noen andre prosjekter på gang du ønsker å fortelle om?
– Jeg jobber med å etablere en ny bransjefestival i Amman i Jordan. Amman Music Talks. Jeg tror Jordan kan være et møtepunkt i Midt-Østen på sikt. Et sted vi kan samle bransjen fra Swana-regionen. Tror det blir viktig fremover. Dette prosjektet gjør Oslo World i samarbeid med Amman Jazzfestival, Utenriksdepartementet og Nordisk Kulturfond.
Hva hører du på for tiden?
– Hører mye på meg selv for å pugge tekst til konserten min, hahahah… men aller mest hører jeg på Rosalía, Trueno, Yendry, Karpe, Hermanos Gutierrez, Bugge og Mari, Emilie Nicolas, Ingrid Olava, That Mexican OT, Chavela Vargas og Steinar Raknes. Hører på alt mulig.
