Ulla-Stina Wiland er leder i Nordnorsk jazzsenter og sentral i prosjekter som fremmer samarbeid på tvers av kulturer, en gjenspeiling av den nordnorske kulturarven. Nordnorsk jazzsenter fikk sitt eget jazzensemble i 2021, og i år feirer jazzsenteret 25-årsjubileum.
– Heia. Jo takk, her går det veldig fint. Jeg føler meg veldig privilegert som har et godt liv, med verdens beste jobb, og de aller beste kollegaer, familie og venner rundt meg. Energien er tilbake i miljøet og nye ting skapes. Det er spennende.Kan du fortelle om hva dere har jobbet med i Nordnorsk jazzsenter i det siste?
– Vi har hele tiden produksjoner som kommer, og denne våren har det vært et spesielt fokus på Liv Andre Hauge som er vår profil. I tillegg har vi nytt prosjekt med Nordnorsk Ungdomsstorband samt flere meget spennende turneer som skal ut. Vi har også nylig satt kursen for de neste årene med en flunkende ny strategiplan og så jobber vi hele tiden med å få bedre betingelser for Nordnorsk Jazzensemble og resten av jazzmiljøet her nord. I forrige uke var vi på befaring for neste års Northern Expo som Musikkontoret Nord arrangerer, så dagene er veldig varierte – aldri et kjedelig øyeblikk.
Nordnorsk jazzsenter fyller 25 år og skal markere det på Festspillene i Nord-Norge 24. juni – 1.juli. Du har vært med på nesten hele reisen som leder i 23 år?
Hvordan ser du på jazzfeltet i Nord-Norge nå til sammenligning av da du begynte?
– Det er masse som har skjedd. Jazzen har fortsatt en sentral plass i kulturlivet, og slik jeg ser det har alle deler av jazzmiljøet blitt styrket, være seg utøvere, arrangører og utdanning. Publikum setter samtidig høye krav til oss, og aktiviteten har økt enormt på disse årene. Jeg mener at vi utnytter de ressursene vi er heldige å ha, og samtidig klarer vi å løfte blikket ut av landsdelen og landet.
Kan du fortelle oss om markeringen av 25 årsjubileet? Hva kan man oppleve der?
– Vi har i grunnen markering hele året, og noe også under Festspillene. Vi har premiere på Liv Andre Hauge og Øystein Herkedals nye prosjekt, premiere på Matka, som er en kvensk barneforestilling, i tillegg til konserter med Sigrid Brennhaug og Susanne Lundeng med band. Vi fortsetter feiringen utover året, blant annet med en markering i midten av november i Bodø, i forbindelse med konsert med Chris Potters Circuits Trio. Og så har vi masse konsertopplevelser som vi gir publikum i hver krik og krok av landsdelene.
Nord-Norges jazzregion har vokst mer og mer over årene, og du har vært ledende i mange engasjement som har vist veien. Du har blant annet vært pådriver for å sette sammen et kvensk-norsk samarbeid med Arve Henriksen som kunstnerisk leder. Vil du fortelle oss litt om dette prosjektet? Og hvorfor du engasjerer deg i samarbeid som dette?
– Når man bor her i nord, med den sterke historien som vi har, er det naturlig at det farger vårt kunstneriske virke. Det finnes en rik folkemusikktradisjon i den nordligste landsdelen, der norsk, samisk, kvensk og russisk kultur har levd sammen på tross av avstand og landegrenser. I tillegg finnes et mangfold av nye sjangere og uttrykk som inspireres av det tradisjonelle. Dette er det tredje prosjektet til Nordnorsk Jazzensemble, og et av målene med etableringen av ensemblet er nettopp det at vi skal speile den komplekse nordnorske kulturarven. Vi har gjennom årene vært involvert i mange samiske, russiske og folkemusikkprosjekt og turneer, men aldri kvensk. Men når vi først startet med arbeidet, skjønte vi raskt at dette gir mening. Sammen med ulike kvenske miljø, er vi godt i gang med å dypdykke og finne vår stemme i det kvenske. Og dette er superviktig og superaktuelt. De siste dagene har vi vel alle blitt berørt av rapporten til Sannhets og forsoningskommisjonen og det viser oss bare at det arbeidet vi gjør ikke bare er viktig for vår landsdel, det er også et viktig nasjonalt arbeid. Likeverd og anerkjennelse av mangfold er viktig for å kunne skape gode samfunn.
Nordnorsk jazzsenter fikk sitt første jazzensemble i 2021, hva betyr det for jazzregionen?
– Nordnorsk Jazzensemble (NNJE) er en stor og etterlengtet satsing. Med denne etableringen har endelig Nord-Norge et stort profesjonelt ensemble innenfor jazz- og improvisasjonsmusikk. Tilbakemeldingene fra arrangørene, publikum, anmeldere og utøverne har vært overveldende etter våre første to år, der vi ferdigstilte to store prosjekt: Flora Eallin skrevet av Leagus, og Vippepunktet skrevet av Jakop Janssønn.
NNJE er en markant nysatsing og et høyst nødvendig tiltak for å skape grobunn for en sterkere satsing på jazz og improvisert musikk i et større format enn vi har mulighet for tidligere. Vi trenger dette fordi det er en arena for kunstnerisk utvikling og et løft for hele det profesjonelle frie feltet i Nord-Norge. Den kunstneriske målsettingen er at NNJE skal gi profesjonelle musikere og komponister i landsdelen utfordringer og mulighet for kunstnerisk vekst, samt gi et tilbud til publikum i og utenfor landsdelen som ikke finnes i dag.
