UKAS JAZZPROFIL: Mathilde Grooss Viddal

I spalten Ukas Jazzprofil presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller annen jazzaktør. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Mathilde Grooss Viddal

Hei, Mathilde, hvordan står det til?
– Jo, takk som spør – det er bra – stillheten etter koronaen henger fremdeles i, inni meg. Den plutselige nedstigningen våren 2020 var en oppvekker, over livet – hvor skjørt det er. Fram til da gikk alt fort, altfor fort, jeg løp rundt etter tiden, som en strikkball, 1000 prosjekter. Da jeg skjønte at jeg ikke fikk gjort noe våren 2020 på grunn av nedstengning, hjemmeskole, digital undervisning etc., da det faktisk gikk opp for meg og jeg klarte å legge vekk ambisjonen, så kom stillheten. Ingen krevde noe av meg, det var ikke mulig å gjøre noe. Så kom roen og det har jeg ikke kjent på lenge. Jeg fikk være med barna – de siste månedene alle bodde hjemme, vi sov på trampolina og bokstavelig talt så gresset gro. Trærne få knopper, museører, blader, kråka bygge reir. Vi plantet, sådde, lagde granskudd-sirup, bjørkete, var i skogen, ved sjøen – de beste dagene. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk oppleve det, roen, være sammen med barna. Ha god tid! Nå har eldste datteren min flyttet hjemmefra og sønnen min flytter til høsten. Heldigvis har jeg to igjen som ikke flytter på noen år. Men det er rart, så – ja, sånn er det nå.

Du ble nylig tildelt Statens kunstnerstipend. Gratulerer! En ekstra trygghet i ditt kunstneriske virke, vil jeg tro. Hvordan forandrer det hverdagen?
– Tusen takk! Ja, endelig! Det føles som en redning. Jeg har arbeidet så enormt mye, og skapt store prosjekter i en egen verden i «verdensmusikk i samtidsjazz»-landskapet, så selv om det er mange som fortjener stipend så føler jeg at dette er fortjent nå. Nå skal jeg samle meg om prosjektene mine. Med økonomisk trygghet får jeg tid til å gjøre dem ferdig, og starte opp med alle de vidunderlige planene mine – har så mye som står på vent, bla et rosemalt partitur for orkester som skal utgis på NB noter, og så mange jeg har lyst til å samarbeide med. Dette er virkelig en gave og en lettelse.

Foto: Kristianne Opsal Marøy

For kun et par uker siden, i forbindelse med International Jazz Day- markering i Oslo, hadde du urframføring av verket BREATHE – the core of human existence. Fortell om verket.
– Ja det var gøy! Jeg fikk urfremføre (ramme)verket BREATHE – the core of human existence på UNESCOS Internationale Jazz Day – etter min mening den viktigste dagen i året for jazz. Der jazzen kan gå foran som et forbilde og sette fokus på jazzens inkluderende vesen. Nettopp fordi den ikke alltid er det, så er det viktig og et evigvarende arbeid å sette fokus på disse verdiene og til å skape samarbeid mellom alle typer mennesker fra alle verdens hjørner.

Pust har i mange tradisjoner en nær tilknytning til det å leve, å puste – og som treblåser puster man liv i en lyd – så det var naturlig for meg å bruke stemme og blåseinstrumenter i dette verket. Blant annet bruker jeg kontrabassklarinetten som jeg kjøpte etter jazzmusiker Olav Dale, det er fint. Sammen med kontrabass og indisk sitar feiret vi dagen og markerte jazzens og musikkens rolle i å forene mennesker fra alle verdens hjørner. Verket inneholdt improvisasjon, Indisk raga, Vest-Afrikansk tradisjonssang, Nordiske salmer, Rohinis Exchange, samt mine tidligere komposisjoner Samai Maria, Magnificat og Peace. PUST: BREATHE – the core of human existence, er et rammeverk rundt disse ideene og komposisjonene.
Med dette verket ville jeg hedre jazzdagen, og si noe om hvordan mennesker kan samarbeide på tvers av alle verdens bokser og inngjerdinger. Hvor alle disse alt for trange båsene smuldrer opp og blir irrelevante. Når man tør å åpne, lytte og gi, risikere, og bli sårbar, så kan det i enkelte tilfeller, og overraskende ofte, skape noe som er større enn en selv. Jeg tror vi var i nærheten av noe på denne konserten – dette «noe» som man ikke kan forklare, som bare kan oppleves.

– Musikerne som er med er Rohini Sahajpal (sitar) og Mariama Ndure (vokal), og dessuten er Per Willy Aaserud (trompet, elektronikk), Børge-Are Halvorsen (tenorsaksofon, fløyte) med, musikere jeg har samarbeidet med i mange år, alltid lyttende, med et nærvær og innlevelse som er helt unik. Adrian Myhr (kontrabass), ble jeg kjent med under pandemien i en innspilling i Blueberry fields studio i Heggedal – fantastisk bassist. Det er en helt spesiell varme mellom disse musikerne – stor respekt, en glede å få samarbeidet med dem.

Og du hadde også vokalensemblet Oslo14 med?
– Ja, jeg hadde hørt Oslo 14 gjennom Elin Rosselands residensskap på Kampenjazz, nå ledet av komponist Bendik Sells. Utrolig spennende kor som (nesten) ikke synger – de lager lyder – et landskap som er utrolig fascinerende. Veldig fint og spennende å få samarbeide meg dem – de er åpne og utforsker ideer, går i dybden. Det ble så fint, et rom fylt av alle språk, pust, klanger og lyder.

Sitarspiller Rohini Sahajpal har du også en duo med, verdens første duo med bassklarinett og sitar har blitt nevnt? Fortelle litt om dette duosamarbeidet.
– He, he, ja, vi startet samarbeidet våren 2020 med 5 avlysninger/utsettelser, men klarte å få til et par konserter innimellom. Først på Wip-festivalen på Josefine, deretter på Hovland-festivalen i Fredrikstad med Borg Vokal, og tilslutt i våres fikk vi endelig relansert konserten på Deichman der debuten egentlig var planlagt. Det var Malika Makouff Rasmussen som anbefalte meg å ta kontakt med Rohini, da jeg skulle bli presentert på Global Music og spurte om det var noen hun ville jeg skulle samarbeidet med. Første gang jeg møtte Rohini kjentes det ut som jeg hadde kjent henne hele livet – et sterkt møte. Under nedstengingen har vi hatt så mange fine samtaler og øvelser, hun er en helt rå musiker, lyttende og med en utrolig virituositet. Til høsten skal vi spille inn verdens første album som verdens første bassklarinett- og sitarduo, som skal utgis på Global Sonic.
Det var også et sterkt møte å få spille med Mariama Ndure, Det var i forbindelse med jazzdagen og urfremføring av BREATHE at jeg spurte Jon-K på Kampenjazz om han hadde noen han ville anbefale meg å samarbeide med, og han sa Mariama. Jeg blir helt satt ut av hennes måte å synge på – innlevelsen i musikken, formidlingen. Utrolig fascinerende og vakkert. Og et menneske det virker som jeg har kjent hele livet.

Du har ellers ledet fantastiske FriEnsemblet i snart tjue år. Hva kan vi vente oss der fram mot jubileet i 2024?
– Ja, mitt kjære FriEnsemble, alt for stort og alt for mye tungt arbeid, administrasjonen, jeg knekkes under vekten, men hver gang vi får spilt så letter børen og etter en stund er jeg i gang igjen. Denne gangen blir det JUBILEUM med store bokstaver, live-albumet Tri vendur blés ho i den høgaste sky, skal slippes. Dessuten har jeg bestillingsverk som skal skrives. Så følg med, følge med! Og til alle festivaler: Book oss inn for 2024 – førstemann til mølla! Det blir både 20-årsjubilum og gravøl samtidig – siste sjanse til å høre FriEnsemblet live blir i 2024! 20 år og like blid. Velkommen!

Har du andre spennende planer for året?
– Utgivelse av tre verk på NB noter. Og jeg skal reise en måned i Canada, blant annet i Rocky mountains – det er helt åpent, men jeg skal skape noe ut av det, har noen ideer. Og innspilling med verdens første bassklarinett- og sitarduo såklart. Jeg har også lenge vært i tenkeboksen i forbindelse med et kortfilmprosjekt, April in Paris, som jeg håper å få noe ut av. Pluss en hel del andre planer.

For oss som ikke fikk med oss urframføringen av BREATH – the core of human existence. Hvor kan vi få høre det neste gang?
– Jeg fikk konserten filmet, som dokumentaropptak. Det skjedde noe magisk i det rommet, det kan aldri gjengis på film, men man får et inntrykk allikevel. Jeg sender det videre til festivaler, har aldri spilt på Kongsberg jazzfestival for eksempel, tror det kunne vært fint der. Det ligger også ute her.

Og helt til, slutt har du en konsertanbefaling?
– Ja, jeg ville fått med meg noen konserter under Global Nights #10 24 – 28. mai.

Og en plateanbefaling?
– Tobias Gustum Lindstad (psykolog og musiker) har nettopp gitt ut musikk han har samlet på og skrevet gjennom et helt liv: «Kismet». Verdt å sjekk ut!