Ukas Jazzprofil

UKAS JAZZPROFIL: Tuva Halse

Fiolinist Tuva Halse studerer ved jazzlinja i Trondheim og avslutter i disse dager en turné med medstudenter i ensemblet Magellan. Hun spiller også med band som Bento Box, Miriam Kibakaya Concept og Krambua strings, og skriver for tiden musikk til en ny kvintett.

Hver uke presenterer Jazzinorge.no en aktuell musiker, arrangør, storband eller jazzaktør som Ukas Jazzprofil. Har du tips, send oss gjerne en epost.

Tuva Halse

Hei, Tuva, hvordan står det til på turné om dagen?
– Hei, her går det veldig bra! Vi har vært veldig heldige med å få gjennomføre mesteparten av de planlagte konsertene – det har vært skikkelig gøy å reise rundt med klasseprosjektet! Mandag gjenstår den siste konserten i Molde, som jeg naturlig nok gleder meg spesielt mye til. Selvfølgelig veldig synd at både Vossa Jazz og Victoria utgikk i denne omgang, men vi håper på å komme tilbake dit til høsten!

Du er nå på veien med Magellan – in search of, andreklasse på Jazzlinja, et stort ensemble med 14 musikere og kanskje litt uvanlig sammensetning. Fortell om ensemblet og musikken.
– Vi er jo som du sier en spesiell sammensetning av musikere, et unikt ensemble på mange måter. Med såpass mange strykere og basser får musikken et helt annet uttrykk enn det som andre prosjekt fra jazzlinja har hatt før, og det er tydelig at vi som musikere har veldig ulik bakgrunn. I musikken vår er det klare impulser fra både folkemusikk og klassisk kunstmusikk så vel som pop og swingjazz, svært variert og mangfoldig med andre ord. Det har vært veldig spennende å utvikle musikken ut i fra et tydelig konsept, at alt er forbundet med sjøfareren Magellan. Hav, vind, leting og oppdagelse er gjennomgående tema. Vi har hele veien hatt en klar tanke om at prosjektet skal kunne reflektere den spesielle tiden vi nå lever i. Slik situasjonen er nå er det jo vanskelig å kunne reise noe sted som helst, det har derfor vært naturlig å lage et konsept rundt det å reise annerledes – inn og i følge med musikken!


Magellan. Foto: Bjørn Ánte Røe

Du er oppvokst i jazzbyen Molde, men har selv klassisk bakgrunn?
– Det stemmer. Jeg er klassisk skolert både på fiolin og piano, og har på denne måten fått mye påfyll av den tradisjonelle kunstmusikken allerede fra ung alder. Jeg vil nok alltid ha en forkjærlighet for den klassiske musikken og den tidløse og rike tradisjonen den representerer. Det var ikke før jeg begynte på videregående at jeg virkelig begynte å fatte en interesse for jazzmusikk, og jeg var heller ikke så bevisst på Molde som nettopp jazzby før dette. Naturligvis åpnet denne oppdagelsen så ufattelig mange dører for meg inn i musikken. Jeg husker spesielt godt Ola Kvernbergs fremføring av «The Mechanical Fair» under Moldejazz i 2016. Den konserten endret helt mitt syn på hva man kunne få til og skape med en fiolin!

Nå har det gått ett år siden koronapandemien slo inn over oss. Hvordan har det siste året vært for deg?
– Det har jo vært en veldig spesiell og annerledes tid, som for alle andre regner jeg med. I mars i fjor føltes det på mange måter som at livet ble satt på pause. På den positive siden ga situasjonen mye tid; tid til å øve, planlegge prosjekt, gjennomføre alt jeg hadde utsatt å gjøre og ikke minst lage musikk. Sånn sett var det en veldig produktiv tid. I løpet av høsten åpnet kulturlivet seg også gradvis, og følelsen av å endelig kunne spille konsert igjen førte til økt motivasjon og generell økt musikkglede egentlig. Når jeg ser tilbake på det siste året har jeg sånn sett opplevd mye positivt i en tid som har vært vanskelig, spesielt for kulturbransjen. Jeg føler meg veldig heldig som har levd under trygge økonomiske rammer med tanke på at jeg fortsatt studerer, og ikke minst at jeg har oppholdt meg i Trondheim med relativt lav smitte og følgelig få restriksjoner.

Hvordan har smittevernrestriksjoner påvirket undervisningen på jazzlinja?
– Vi har vært enormt heldige her på jazzlinja! Det meste av undervisningen har gått som normalt, med unntak av noen få uker der deler har foregått digitalt. Med tanke på avstand har naturligvis flere av øverommene fått minket kapasitet, noe som til tider bød på utfordring når hele klassen var nødt til å øve sammen til Magellan-prosjektet. Men det løste seg heldigvis fint! Sammenlignet med andre studier i Trondheim har vi på jazzlinja virkelig vært heldig med å kunne fortsette nærmest som før, men med nødvendige restriksjoner. Vi har selvfølgelig hatt mye bevissthet og fokus på å gjøre det som anbefales for å holde smitten nede. Vi er jo smertelig klar over at det ikke skal mye til før alt endres.

 

Vi hører nå at mange vurderer å velge bort det profesjonelle musikerlivet etter et tøft år med arrangementsforbud. Hva tenker du om din egen fremtid som musiker etter endt utdanning?
– Situasjonen vi befinner oss i nå kaster et ekstra sterkt lys på mange av utfordringene med det å jobbe som freelance musiker, og det er en skremmende tanke å skulle kunne møte et slikt musikerliv i fremtiden. Sånn sett er jeg nesten litt takknemlig for at situasjonen har satt i gang mange tankeprosesser rundt «livet etter konsen» allerede nå. Samtidig har ikke mine egne ønsker og ambisjoner om å kunne leve av musikk blitt endret, snarere tvert imot. Jeg har virkelig innsett viktigheten av kultur, og ikke minst hva musikk, og fraværet av konsertvirksomhet, gjør med mennesker. Samtidig har jeg kanskje åpnet sinnet for en mer fleksibel tilnærming til hva det å være musiker kan være – jeg er nå mer åpen for å gjøre mer enn kun det å spille på en scene.


Bento Box, fra venstre: Øyvind Leite, Tuva Hals og Benjamin Gisli Einarsson. Foto: Margit Rønning Omholt

Du spiller i flere andre band ved siden av Magellan?
– Ja, jeg er så heldig å kunne få være med på mye forskjellig. Først og fremst spiller jeg i en akustisk trio, Bento Box, sammen med Benjamin Gisli Einarsson (piano) og Øyvind Leite (trommer). Dette er et utrolig spennende format å spille og improvisere i, der det virkelig er rom for frie roller og åpne landskap. Jeg skriver mye av musikken til dette bandet, og da gjerne med inspirasjon fra klassisk musikk og folkemusikk. Jeg er også en del av Miriam Kibakaya Concept og Krambua strings, som er to veldig inspirerende prosjekt å ta del i. Samtidig har jeg litt forskjellige greier på gang selv som blir spennende å jobbe mer med fremover.


Miriam Kibakaya Concept. Foto: Margit Rønning Omholt

Hva annet har du på gang? Noe du vil dele med oss?
– For tiden jobber jeg med å skrive musikk til en kvintett, med gitar, bass, trommer, fiolin og vokal. Her får jeg skikkelig brynt meg på det å skrive tekst, og det er jo veldig spennende! En helt annen kunst enn det å komponere med toner. Musikken og bandet begynner allerede virkelig å ta form, så det blir skikkelig spennende å vise frem til høsten en gang. Jeg gleder meg!

Til slutt, har du en konsertanbefaling?
– Vil anbefale alle å sjekke ut SuperFlipp som spiller 27. april på Trykkeriet gjennom Trondheim Jazzforum! Et skikkelig kult band med mange musikere jeg går sammen med på jazzlinja her i Trondheim. Mulig jeg kommer med en liten gjesteopptreden der også 😉

Og en plateanbefaling?
«Brothers» av Helge Lien Trio med Adam Baldych og Tore Brunborg! Denne plata var et fantastisk funn for noen år tilbake, utrolig definerende for meg og mitt spill hvertfall, Nydelige komposisjoner, og ikke minst fantastisk fiolinspill!

Fra forsiden

Moldejazz - 19., 20. og 21. juli

Fra Bassorkesteret til Jassensemblet: Tre dager på Moldejazz

De første tre dagene på Moldejazz bød på musikalske opplevelser med stort generasjonsspenn, både på og foran scenen, fra Ytre Suløens tradjazz i kirka og mainstream på Storyville til Paal Nilssen-Loves frenetiske Circus-surrealisme, Ola Kvernbergs intrikate Steamdome og Ellen Andrea Wangs vanvittige bassorkester.

Meld deg på vårt nyhetsbrev