INNLEGG: – Den eneste formen for «politikk» som hører hjemme i Kongsberg Jazzfestival er programpolitikken, skriver tidligere festivalarrangør, Kjell Gunnar Hoff, i dette innlegget.
Dersom ikke alle har fått med seg den bakenforliggende årsaken til «støyen» rundt Kongsberg jazzfestival, og hvorfor flere av oss med lang fartstid som frivillige har reagert til dels kraftig på innblandingen fra «utsiden», prøver jeg meg med et lite tilbakeblikk.
Dersom noen ønsker å ødelegge Kongsberg jazzfestival, bevisst eller ubevisst, sørg for å blande politiske synspunkter inn i det som er festivalens formål, noe som igjen definerer styrets mandat. Den eneste formen for «politikk» som hører hjemme i Kongsberg jazzfestival er programpolitikken, mao. at det ligger en bevisst holdning bak det musikalske tilbudet og arrangementsopplegget. Men det betyr ikke at det som presenteres også kan inneholde kontroversielle budskap. Det er ikke første gangen at jazzfestivaler her til lands har vært under sterkt politisk press fra «utsiden». Og da gjelder det å holde fast ved det som er formålet.
På Kongsberg hadde vi i mange år en diskusjon hvorvidt vi skulle skaffe oss private sponsorer til å hjelpe oss finansielt for å kunne tilby det beste av jazzmusikk i Norge. Vi dristet oss til å la Coca Cola få navnet sitt på billettene i de første årene, og noen bedrifter fikk kjøpe helsider i festivalprogrammet. Årsaken til at privat sponsing først ble en del av finansieringsgrunnlaget i 1993, 30 år etter starten, var at et flertall blant oss var redde for at private sponsorer skulle blande seg inn i vårt programvalg og hvordan vi ellers la opp festivalen.
Den innblandingen i festivalopplegget som vi var engstelig for, har ikke skjedd før nå, og nå skjer den skjer i en annen og uventet form. Nå har styret akseptert at enkelte musikere, som attpåtil skal ha betalt av festivalen, skal få bestemme hvilke sponsorer festivalen skal få ha! Nei, «sjølvråderetten til den enkelte kulturaktør må aldri vika!»
Vi skal først og fremst lytte til musikere når de uttaler seg som musikere, ikke som politikere. Og det er frivillig om man vil si nei til et festivalengasjement.
Kjell Gunnar Hoff, tidl. festivalarrangør
