Kommentar

Livestream-pandemi!

Det er noe nydelig i det at hvem som helst kan snuble over jazz og annen improvisert musikk, og oppleve den uten å måtte erobre den berømte kneika – finne arrangementet, finne noen å dra med, betale for billett og buss og øl og nattmat.

Av Susanne Lohne Iversen

Musikkbransjen har blitt snudd på hodet de siste ukene. Konsertvirksomhet har vært den største inntektskilden for norske jazzartister i lang tid, men da hele konsertvåren ble avlyst rundt 10. mars, var det klart at det måtte tenkes nytt. Tiden etter 12. mars har for mange vært preget av frykt, savn, ensom- og kjedsomhet. Og for mange av oss har den også vært preget av livemusikk, digitalt, rett inn i stua.

Den første reaksjonen til musikkbransjen etter arrangementsforbudet, var å starte med samtids-strømmede konserter via facebook. Brakkesyke hadde sin første livestream 12. mars, samme dag som skolene stengte. Med slagordet “den eneste kulturelle eventen du gleder deg til blir avlyst” tok de alle oss livemusikk-avhengige på alvor. Vi som trenger å gå på konsert minst en gang i uka for å ha det bra med oss selv og som satt med gråtesprengt ansikt etter Vossa Jazz-avlysningen, ante håp i horisonten.

For det er litt samme greia. Ja, på noen måter er det til og med bedre. Hvis lyden er god og filmingen god, så kan du faktisk få en ganske bra livemusikk-opplevelse fra din egen sofa. Konserten skjer bare én gang, og musikerne har bare denne ene sjansen til å spille riktig. Musikerne er like nervøse som de ville vært hvis publikum var i rommet, og prøver så godt de kan å kommunisere gjennom kamera med dem som ser på.


Stuekonsert med Astrosaur

Innspilte livekonserter er man kjent med fra flere tiår tilbake, der gode eksempler fra nyere tid er for eksempel Tiny Desk på Youtube og KORK sine konsertinnspillinger med norske artister. Likevel, at det skulle være den nye normen i 2020 hadde vel egentlig ingen forutsett.

Christer Falck mener at situasjonen kommer til å føre til en form for naturlig seleksjon i musikkbransjen, og at typiske mellomledd som bookingagenter kommer til å lukes ut når artister innser at de ikke trenger dem. Han tror også at livestream-konserter blir en permanent ny bestanddel av konsertbransjen. Om koronakrisen også blir en vei inn til en helt ny musikkbransje og konsertindustri vet vi ikke, men det er i alle fall ingen tvil om at denne nye formen for konserter har et enormt publikum og at potensialet for at det kan fungere på sikt helt klart er der.

Mange fordeler
Utvalget i musikk som kan strømmes hjemmefra har nå blitt enormt, og matcher nesten konsertindustrien pre-korona i omfang. Noen av dem fra musikernes egne stuer og studioer, andre fra profesjonelle scener med full rigg og kameracrew. Det er stor kontrast mellom skranglepoppen til Lamark filma på mac-kamera, og AURORA med band og full produksjon fra USF Verftet. Likevel er de på mange måter likestilte i dette nye musikkuniverset. De som oppnår flest klikk er ikke nødvendigvis de største artistene, det er de som treffer folk, og dermed også treffer på facebooks algoritmer.

Det kanskje aller beste med denne helt nye delen av konsertindustrien har vært å være på likefot med hele Norge når det gjelder hva man har mulighet til å få med seg. Vi som ikke bor i Oslo lever til vanlig i en konstant tilstand av FOMO – frykt for å gå glipp av – når det gjelder konserter. Og som mange andre former for frykt er ikke denne en gang irrasjonell – den er smertelig reell.

Det er jo også flere åpenbare fordeler ved denne nye formen for konsertgjengeri. Lave folk slipper å sitte på skuldrene til kjæresten for å få med seg noe. Høye folk slipper å skamme seg over sin ruvende skikkelse. Folk med fysiske eller psykiske plager kan komme seg på konsert selv om kroppen eller hodet ikke spiller helt på lag den dagen. Og når lyden er god er den gjerne bedre enn den hadde vært i et lokale fullt av mer eller mindre bråkete folk.

Harald Lassen hyllet i en facebookpost de nye streamingprosjektene som oppsto de to første ukene inn i koronakrisen, men synes vi skal droppe retorikk som framstiller donasjoner til artister som spiller konserter live som veldedighet. Disse ukene har jo også vært preget av at bedrifter, for eksempel kafeer, har bedt om nødhjelp gjennom donasjoner. Da er det ikke rart at vippsing til nummer som står på skjermen under en konsert også for noen oppleves som en slags nødhjelp til artistene. Det er vel imidlertid ikke noen fordel om folk oppfatter at grunnen til at de betaler for å se livemusikk er ikke for at det er en vare det er naturlig å betale for, men fordi de vil hjelpe folk å betale husleie.

Høydepunkter
Uansett – høydepunktene har så langt vært mange. I kategorien “en mann og hans saxofon” har vi blant annet fått strålende konserter fra Bendik Giske, Håkon Kornstad og Petter Wettre. Solokonserter med jazzmusikere er kanskje ikke overraskende passende for dette formatet, for få andre musikere er vel like godt vante med å være helt alene og improvisere frem den flotteste musikk. Det samme gjaldt Mats Eilertsens solo bass, Hans Hulbækmo med munnharpe og Anne Hytta på hardingfele. Gi oss mer!

Fra andre kategorier har høydepunkter vært for eksempel Bjørn Tomren med sin enorme stemme fra Cornerteateret og Charlotte Dos Santos fra Sentralen. Klassisk musikk og ambient gjør seg tydeligvis også ypperlig på livestream, se for eksempel Catharina Chen og Frode Haltlis duo med fiolin og trekkspill, og Lyder Øveraas Røed og Torstein Slåens ambient-sett på Brakkesyke. En annen konsert som virkelig utmerket seg var Birgitte Grimstads fortreffelige og urkoselige visesang-sett. Det beste er at alle disse fremdeles ligger ute på de respektive facebook-sidene, og kan nytes i sin helhet igjen og igjen – selv om litt av sjarmen tross alt er å se det live.


Birgitte Grimstad blant høydepunktene. (skjemdump)

Reformasjonen
Også større ensembler har vist seg å fungere godt. Avstandstaking begrenser åpenbart mulighetene for hvor mange en kan presse sammen i en stue, og det er derfor de mer profesjonelle tiltakene som har gått i bresjen for dette. Fra Bergen Kjøtt fikk vi et helt kanon improvisert sett i starten av uka, og fredag tredje april skulle mange av de samme i ilden i det som for mange jazz-elskere har vært et foreløpig høydepunkt. Tradisjonen tro skulle nemlig Vossa Jazz 2020 ha gått av stabelen i palmehelga, men slik ble det som kjent ikke. Derfor gikk Vossa Jazz og gjengen bak Verftet Online Music festival sammen og skapte Reformasjonen.

Denne gruppen musikere, som alle holder til i Bergen, har ikke vært samlet på en scene før nå. Som Vossa Jazz selv sier så er det utrolig at det skulle en pandemi til for å samle denne gjengen. Og om Vossa Jazz bare telte antall deltakende hadde ikke dette vært så langt unna vellykket festival. Festivalen som i 2019 hadde i overkant av femten tusen konsertbesøk,  har hatt over 30 000 visninger bare av fredagens konsert.

Prosjektet ble initiert etter at avlysningen var et faktum, og det sier seg selv at øvinger vanskeliggjøres av pandemien. Musikerne hadde derfor i følge “spørretimen” som ble arrangert etter konserten kun øvd via email og dropbox. Så er det heller ikke bare nytt materiale dette her: Vi hører kjente låter blant annet fra Skarbø Skulekorps-prosjektet til Øyvind Skarbø.

Mari Kvien Brunvoll er en fantastisk sanger og improvisatør, kjent for mange blant annet gjennom Building Instrument som har gitt ut flere utrolig flotte skiver. Stemmen hennes er for mange også hørt sammen med Stein Urheims gitar, og de to sammen utgjør en strålende kombinasjon som vi gjerne vil høre mer av. Kjetil Møsters sax og klarinetter sklir også rett inn i gjengen, og sammen med Øyvind Skarbø bak trommene og masse deilig elektronikk fra Jørgen Træen, var dette definitivt en onlineversjon Voss Jazz verdig.


Reformasjonen (skjermdump)

Veien videre
Mange har vært bekymret for at betalingsgleden man har sett fra det norske folk vil avta når livestreamkonserter ikke lenger er like nytt og spennende. Det var heller ikke overraskende at noen begynte å tenke nytt nå – markedskreftene regjerer tross alt også i musikkbransjen. Nå har Vi er live! sluppet en serie konserter som spilles hver dag fra 9. april – med billettsalg. For å få tilgang til livestreamen er det altså ikke lenger nok å logge seg på facebook, du må faktisk betale for det.

Før de nye betalingsvariantene – for det blir helt sikkert mange flere – tar over denne nye livestreamkonsertbølgen, har vi fortsatt mange av den gratis varianten å glede oss over. Og vi kan også glede oss over at denne uka så har en impro-tung konsert fra Verftet i Bergen blitt sett av en hel Ullevaal Stadion med mennesker, og mange gigs som i det virkelige liv ville ha hatt mellom 50 og 100 tilskuere har blitt sett av  fem eller seks tusen. Det er jo noe nydelig i det at hvem som helst kan snuble over jazz og annen improvisert musikk, og  oppleve den uten å måtte komme seg over kneika – finne arrangementet, finne noen å dra med, betale for billett og buss og øl og nattmat.

Vi kan jo håpe at dette er startstreken for en ny måte å formidle og oppleve musikk på som er enda mer åpen og inkluderende. At folk kan gjøre seg opp en mening selv etter å faktisk ha sjekka ut musikken fra sofakrokens lune trygghet. Så må det selvfølgelig også være lov til å glede seg til vi kan gå på konsert igjen.

Fra forsiden

Kommentar

NTT: To horn i kjeften og ett cymbalslag, takk!

André Roligheten er konsertaktuell, Håkon Mjåset Johansen er dobbelt plateaktuell, vi leser kortprosa om en obskur duett, tenker på Jimmy Cobb og lytter til nye skiver og signaler fra Kulturdepartementet.

Kommentar

Jazzintro-startskudd på Moldejazz

Koronakrisen avlyste alle fire innledende runder av Jazzintro 2020, men nå legges det et nytt løp med konserter. Startskuddet går på Moldejazz i juli med finale i Oslo i desember.

Meld deg på vårt nyhetsbrev