Pianisten, trekkspilleren og komponisten Alfred Janson døde 19. mai i år, 82 år gammel.
Alfred Janson (født 10.3.1937) startet sin karrière som jazzpianist 16 år gammel, og deltok som 18-åring på plateinnspilling med den amerikanske klarinettisten Albert Nicholas (1955). Han akkompagnerte Karin Krog i 1956 og Nora Brockstedt 1958–60 (med flere nordiske turnéer). På slutten av 50-tallet lagde han humoristiske parodier under psevdonymet Hjalmar Solheim. I 1960 akkompagnerte han Don Byas på Metropol og vakte stor oppmerksomhet i pressen som en av våre fremste jazzpianister. Han var den første som ble portrettert og blindfoldtestet i Jazznytt («Jazzprat med Alfred Janson», februar 1961).
Hans komposisjon «Patrice Lumumba» ble spilt inn med trio i 1962, og senere utgitt på CD i Erik Amundsens navn. I det samme året debuterte han som klassisk pianist, og startet studier av samtidsmusikk, bl.a. med Bjørn Fongaard og Finn Mortensen. Men han klarte å kombinere jazz og samtidsmusikk på en fin måte, med stilistisk mangfold, og ble ansett for å være en nyskaper i nordisk musikkmiljø. Kjente verk er bl.a. «Konstruksjon og hymne» fra 1963 (fikk i 1966 den nederlandske Gaudeamus-prisen for beste utenlandske verk), «Kanon for kammerorkester og lydbånd» 1966, «Nocturne» for blandet kor, to celli, to slagverkere og harpe 1967 og sitt oppgjør med Vietnamkrigen i «Ky og vakre madame Ky» 1967. Med Bjørnar Andresen og Espen Rud deltok han med ny musikk på Club 7 i 1969, og i 1971 bidro han til den berømte jazzinnspillingen av «Popofoni» med sin satiriske slagerparodi «Rommantikk og rytme» («Valse triste»).
Med stort jazzorkester spilte han inn komposisjonen «Wings» på CD-en «Interlude» i 1987, og deltok som trekkspiller på en rekke jazzrelaterte konserter og innspillinger, bl.a. med Ketil Bjørnstad («Odyssey», 1990), Jan Erik Vold («Vold synger svadaåret inn», 2005), Alf Cranner, Odd Børretzen, Lars Martin Myhre, Terje Gewelt og mange andre. Politiske holdninger fant vi flere steder, som i «A Bagdad Blues (not for Blair, not for Bush)», 2003.
Denne allsidige musikkpersonligheten, klok, vennlig og sjarmerende, mottok bl.a. Lindemanprisen (1988), Edvard-prisen (2008), Gammleng-prisen (2010) og Arne Nordheims komponistpris (2016).
Bjørn Stendahl
