Jazznytt sommernummer – en spilleliste

Som vi merker i Filip Roshauws hovedintervju med Anja Lauvdal i det ferske sommernummeret av Jazznytt, som kommer i handelen torsdag denne uken, virker det som at hun er skapt av musikk. Pianisten og synth-spilleren er øyensynlig laget for å skape musikk. Og hun gjør det så til de grader, sammen med sin usedvanlig oppvakte gjeng med tette samarbeidspartnere i musikerkollektivet hun hører hjemme i. Kunstduoen Skrap med Heiða Karine Jóhannesdóttir Mobeck, er det kreative utgangspunktet for all musikken og idémakingen. Videre har vi pianotrioen Moskus med Hans Hulbækmo og Fredrik Luhr Dietrichson, storbandet Skadedyr som inneholder alle tidligere nevnte og mange flere til, og popbandet Broen, for å nevne de mest faste prosjektene. Alle disse har vært sterkt medvirkende til å gjøre Norge til et av verdens mest spennende musikkland de siste årene. Ja, det er store ord, men det er hold i dem. I år er Lauvdal også aktuell som orkesterleder under en hyllest til Joni Mitchell i Operaen, og faktisk med en hel haug med andre bestillingsverk også. Hun fyller livene våre med fantastisk musikk for tiden.

Å lage en spilleliste som beskriver hennes talenter er vanskelig, siden det er så overveldende mye bra der, men det er bare å hoppe i det, og som man også lærer i intervjuet er det bare å hoppe inn hvor som helst, universet starter på nytt igjen hele tiden. Det er noe in medias res ved hele musikkopplevelsen, hvor enn man stiger inn i den er det fantastiske øyeblikk å oppleve, og det er noe med det eventyrlige lydbildet og den (fortsatt) ungdommelige iveren i musikken som gjør at man ikke trenger forhåndskunnskap eller en liten hvit tekstplakett ved siden av kunstverkene for å få utbytte av dem. Man føler begeistringen umiddelbart. Den er også synlig på henne, når de andre musikerne i bandet virkelig havner inn i sonen og lager store lyder sammen live, har hun en tendens til å rødme av musikalsk fellesskapsfølelse. Det er en stemning som smitter.

Klikk her for spillelista på Spotify

Noe som er hyggelig å oppdage ved en kjapp karrieregjennomgang er at det begynte veldig lovende, og har eskalert i kvalitet opp gjennom de få årene hun har vært aktiv. Man hører den karakteristiske melodifølelsen oppsplintres underveis, musikken blir mer mottakelig for andre rytmiske impulser — men selv i de mer tradisjonelt melodiske jazzlåtene som «Når det regne på presten dryp det på klokkarn» fra Moskus debutalbum «Salmesykkel» fra 2012 hører man gjengens klare signatur. Moskus er det av prosjektene som har utviklet seg mest underveis, det er konseptet pianotrio vrengt inn og ut som en spå, og i høst viser de ytterligere nye sider av seg selv med utgivelsen av det strålende fjerdealbumet «Mirakler».

Progpopbandet Your Headlights Are On, med Ingrid Helene Håvik fra Highasakite på vokal, var ytterst lovende tilbake i 2011, men også her hører man hvordan innfallene og ideene er blitt adskillig modnere og samtidig friskere etter at bandet gjenoppfant seg selv under navnet Broen, med Marianna Sangita Angeletaki Røe på vokal. Låter som vakre «Time» og mer avanserte «Black Line» er det ikke mange som gjør etter dem. Skraps hyllest til vedkommende sanger og mensch er rørende nok i seg selv, men her finnes et dypere budskap også i selve komposisjonsteknikken. Les mer om det i Jazznytt-intervjuet. Skrap er også den største idégeneratoren i Anjas univers, der hun sammen med Heida Mobeck putter hva det skulle være oppi maskinen, og de vidunderligste ting kommer ut. Dette minner sterkt om en Arild Nyquist-novelle som jeg sporenstreks skal forsøke å oppspore på nærmeste antikvariat. Den lille digitalutgivelsen «Antropocen» med Skrap fikk ikke mange avspillingene på Spotify, men ideen vokste senere til et gedigent, overveldende bestillingsverk sammen med Trondheim Jazzorkester, der de klarte å lage vakker og dansbar musikk som både fungerte som en kommentar til sin egen tilblivelse og et miljøpolitisk manifest. Vi får regne med at det blir mange muligheter til å oppleve Skraps ideer på de virkelige store scenene fremover. Jeg tar gjerne imot en langfilm eller et teaterstykke også. Og det finnes en verden utenfor. Lauvdal og hennes gjeng har sikkkert mer enn nok med seg selv og sine ideer og tette kreative vennskapsbånd, men det er rom for å berike andres musikk også, noe man hører klart og tydelig når Lauvdal dukker opp hos Jenny Hval og Susanna, som vi hører eksempler på i denne listen. Og ennå har vi ikke kommet innom hvilken emosjonell trøkk seksten det er å oppleve Skadedyr live, der de går gjennom veldige inspirasjonskast tilsynelatende uten noter eller en klar dirigent. Tør vi håpe på en utgivelse av det meget spesielle samarbeidet med folkemusiker Anders Røine under årets Vossa Jazz? Det var så bra at jeg ikke tør garantere for at det faktisk fant sted. Slik føles det ofte å hoppe inn i Anjas univers. Gjør det.

Audun Vinger