Kulturrådet vedtok i rådsmøte 12. juni å opprette en ny og styrket tilskuddsordning for de regionale kompetansesentrene på musikkområdet. Jazz- og folkemusikksentrene blir ikke berørt av omleggingen, men gis økt mulighet til å gi tilbud i et bredere sjangerfelt.
Bildet: rådsmedlem Martin Eia-Revheim (pressefoto: Ilja Hendel)
Den nye ordningen for kompetansesentre er på til sammen 7,3 millioner.
– Den nye ordningen tydeliggjør en forventning til at kompetansesentrene skal ta et større regionalt ansvar og være åpne for hele det profesjonelle musikkfeltet uavhengig av sjanger, sier Martin Eia-Revheim, rådsmedlem i Kulturrådet og leder for Faglig utvalg for musikk, i en pressemelding.
Ny ordning
I 2016 fikk Kulturrådet i oppdrag av Kulturdepartementet å utvikle strukturen til og styrke de regionale kompetansesentrene for musikk. Oppdraget gjelder fem kompetansesentre rettet mot musikkbransjen, fem regionale jazzsentre, to regionale sentre for folkemusikk og folkedans samt syv kompetansenettverk. Kulturrådet har, etter innspillsrunde fra musikkfeltet, vedtatt å legge ned dagens eksisterende finansiering av nettverkene. Nå skal midlene fordeles gjennom en økning av drifts- og virksomhetstilskuddene til de regionale kompetansesentrene, i en egen støtteordning.
Ordningen legger opp til at sentrene skal ha et tydeligere regionalt ansvar. Retningslinjene for den nye ordningen gir også fylker og kommuner rom for at sentrene kan utvikles i tråd med regionale kulturplaner. Jazz- og folkemusikksentrene driver produksjon og formidling av musikk i sine sjangermiljøer og blir ikke berørt av omleggingen. De vil imidlertid få økt mulighet til å gi tilbud i et bredere sjangerfelt gjennom tilskuddordningene i Kulturrådet.
Gjennom den nye ordningen blir kompetansesentrene styrket gjennom at kompetansemidlene som tidligere ble delt mellom alle de 14 sentrene (5,5 mill. kroner i 2017), nå blir kanalisert til kompetansesentrene som en økning av de årlige tilskuddene til drift og virksomhet. Disse er:
– Kompetansesenter for musikk i Nord-Norge (i dag RYK Rytmisk kompetansenettverk for musikk i Nord-Norge)
– Tempo i Trondheim
– Brak i Bergen
– STAR (tidl. Stavanger Rock)
– Sørf – Sørnorsk kompetansesenter for musikk
– ØKS – Østafjelske kompetansesenter
– Møst – Musikknettverk Østlandet
Retningslinjene åpner for at sentre kan slå seg sammen til konsoliderte regionale enheter.
Kulturrådet fornøyd med prosessen
Det har vært et samarbeid mellom Faglig utvalg for musikk og Musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte. Prosessen har vært grundig med mange innspill og mange involverte, skriver Kulturrådet i pressemeldingen.
– Musikkutvalget er svært fornøyd med ordningen som nå har kommet på plass. Vi har jobbet tett sammen i de to utvalgene og står samlet bak løsningen. Vi håper også at sentrene er fornøyde med den den nye ordningen, sier Eia-Revheim.
En konsolidering av kompetansesentrene med et mer helhetlig ansvar vil gi dem mulighet til å gå inn i en ny fase etter at de i mange år har bidratt til rekruttering og kompetanse i musikkbransjemiljøer i regionene.
– Sentrene vil nå få et nytt og mer langsiktig utviklingsperspektiv med et klarere ansvar for å vurdere egne utfordringer, mål og resultater, sier Eia-Revheim.
Kulturrådet mener det er behov for å utvikle bedre og mer profesjonelle tjenester på flere nivåer i musikkfeltet og bransjen. Sentrene bør fortsatt styrke bransjeaktørenes kompetanse og evnen til å yte profesjonelle tjenester og dermed bidra til profesjonalisering og økt kvalitet på musikkproduksjon og arrangørvirksomhet.
Stortinget satte krav til at fylker og kommuner skulle bidra med 40 % av den samlete offentlige finansieringen av de nåværende kompetansenettverkene. Kulturrådet viderefører kravet om regional medfinansiering i den nye ordningen for sentrene.
– Utvalget er også opptatt av at mulighetene for sentrene og musikkbransjen er helt forskjellige i hver region og at verdifull virksomhet kan videreutvikles gjennom den nye ordningen, sier Eia-Revheim.
