Nyheter

Nisjelabel med suksess

Med et hjerte for jazz og improvisert musikk har Hubro på få år etablert seg som en av landets viktigste nisjelabler.
– Hubro er et veldig personlig prosjekt for meg, innrømmer labelsjef Andreas Risanger Meland.

Med utgivelser fra band som Moskus, Building Instrument og Mats Eilertsen Trio har Hubro etablert seg som en interessant og vital platelabel for jazz og improvisert musikk. Fredag 24. oktober står disse tre bandene på scenen på Nasjonal jazzscene når Hubro feirer sine fem år.

Hubro Music er en underlabel av Grappa Musikkforlag og startet opp i en tid hvor den tradisjonelle platebransjen var i en nedadgående spiral. JazziNorge spurte labelsjef Andreas Risanger Meland om hva som var bakgrunnen for etableringen av Hubro.
– Vi hadde gitt ut en del jazzutgivelser på Grappa, men jeg følte at de druknet litt – spesielt internasjonalt, fordi Grappa også gir ut så mye annet. Identiteten til etiketten var kanskje litt for vanskelig å få gjennomslag med. I tillegg hadde jeg, etter mange år med ren promojobbing tenkt at jeg hadde lyst til å jobbe mer med hele prosjekter – fra A til Å.  Da kom idéen om å lage «min egen» etikett for jazz og improvisert musikk under Grappaparaplyen. Jeg nevnte idéen for min sjef Helge Westbye, og han var umiddelbart veldig positiv, og har ikke kommet med så mye som en kritisk bemerkning siden – selv om regnskapene ikke alltid har vært like hyggelig lesning, forteller Risanger Meland.

Hubro ga ut Jessica Sligters album  "Fear and the Framing" i 2012. (pressefoto: Janneke Van Der Hagen)
Hubro ga ut Jessica Sligters album «Fear and the Framing» i 2012. (pressefoto: Janneke Van Der Hagen)

Personlig smak
Den aller første utgivelsen på Hubro var Splashgirls «Arbor», trioens andre plate, hvor de tok en ny eksperimentell retning. Siden har Hubro jobbet med et bredt spekter av band innenfor jazz og improvisasjon som blant andre Huntsville, Møster!, 1982, Bly de Blyant, sPacemoNkey og Skadedyr.  

– Hvordan velges utgivelsene? Er det et resultat av egen personlig smak eller en mer bevisst strategi?
– Det er nok først og fremst personlig smak som er rettesnoren. HUBRO er et veldig personlig prosjekt for meg – det må jeg innrømme. Men når det er sagt så tenker jeg mye på om jeg kan gjøre en god jobb for en artist før jeg sier ja og velkommen. Hvis jeg ikke føler jeg er den rette til å jobbe med et prosjekt så sender jeg det mer enn gjerne videre – selv om jeg personlig liker musikken. Hvis jeg fremstår som en strateg så tar jeg det som en bonus, men jeg har først og fremst gjort det jeg har lyst til så langt i HUBROhistorien – uten å ofre så mye hjernekapasitet på strategiutklekking.

Rendyrket grafisk profil
For de som har sett flere platecovere fra Hubros utgivelser så er det tydelig at det er lagt stor vekt på den visuelle profilen. Alle covere er designet av det internasjonalt anerkjente og prisbelønte Oslo-baserte designstudioet Yokoland.

Et lite utvalg covere. Øverst fra venstre: Erik Honoré "Heliographs", Building Instrument, sPacemoNkey "The Karman Line" og Stein Urheim.
Et lite utvalg covere. Øverst fra venstre: Erik Honoré «Heliographs», Building Instrument, sPacemoNkey «The Karman Line» og Stein Urheim.

– Fortell litt om samarbeidet med Yokoland. Har designerne helt frie tøyler eller jobber dere sammen om designet?
– Jeg er veldig glad for samarbeidet jeg har med Yokoland. De var de første jeg kontaktet da jeg fikk klarsignal til å starte etiketten. Min tanke fra starten var at det er viktig å ha en rendyrket og tydelig grafisk profil hvis man skal ha noen gjennomslagskraft. Jeg opererer jo i marginene, og gir ut veldig mye forskjellig musikk, så det er helt sentralt at den grafiske delen virker litt samlende og er veldig gjenkjennbar. Jeg tror coverne bidrar til en slags familiefølelse i katalogen – på tross av at de musikalske uttrykkene spriker i alle retninger. Yokoland har ganske frie tøyler, men rammeverket de har satt opp er jo ganske strengt. Jeg er alltid mellommann mellom Yokoland og artistene – det gir dem nok også mer armslag enn om de skulle samarbeidet direkte med artistene.

– Kall meg gjerne dinosaur
Platebransjen har endret seg drastisk de siste ti årene. Salget av fysiske produkter har sunket, og strømmingen øker stadig. Enkelte spår en snarlig død for albumformatet.

– Hva tenker du om fremtiden til Hubro og for det fysiske produktet?
– Jeg synes at det er viktig å legge vekk alle tanker om nedgang, platebutikkdød, døde formater og økonomisk gevinst iblant. Musikken er tross alt viktigere, og når det kommer til selve musikken – altså ikke musikken som vare, men musikken som kunst – så synes jeg vi lever i en gullalder. Det er så mye bra og interessant som skjer rundtforbi. Man trenger nesten ikke å lete en gang.

Moskus spiller på Hubros Label Night.
Moskus spiller på Hubros Label Night.

– Jeg tror at HUBRO kommer til å vokse sakte, men jevnt å trutt, i årene som kommer. Og selv om god musikk er god musikk uansett hvilket format den foreligger i så håper og tror jeg at de fysiske formatene kommer til å være med oss i en god del år til. Jeg tror det er godt for oss mennesker å legge bort filer og dupeditter innimellom og forholde oss til noe mer taktilt.  Det er lettere å lytte til en hel CD enn å faktisk lytte til det samme albumet i sin helhet i en strømmetjeneste. Sånn har iallefall jeg det. Kall meg gjerne en dinosaur, sier Andreas Risanger Meland

Fredag 24. oktober feirer altså den unge dinosauren Hubros femårsjubileum på Nasjonal jazzscene i Oslo. Mer informasjon om Hubros label night og billettkjøp finer du her.

Fra forsiden

Nyheter

NTT: Spiller til fløyta går

Henriette Eilertsen solodebuterer på fløyte, Håvard Wiik anbefaler solopianofavoritter og Kafé Hærverks Vegard Heskestad er oppgitt over Kulturrådet.

I.P.A. – Victoria Nasjonal Jazzscene, 16. september 2021

Bandet som har alt

Kvintetten gjør deg iallfall grundig bortskjemt.

Meld deg på vårt nyhetsbrev