Sakstrioen kan brukes til mer enn å spille heftig frijazz. Den kan også brukes til å covre The Band og lage vakre, orkestrale landskap.
TEKST: ARTHUR KAY PIENE
Så hvorfor vil ikke bandet Trabant være nyskapende hele tiden på debutplaten “Sanger Fra Fredensborg Bibliotek”?
Jeg erklærer meg herved inhabil! Jeg kjenner egentlig menneskene i bandet Trabant alt for godt til å skulle anmelde plata deres. Jeg har til og med vært vikar i bandet, og skal være pianospillende gjesteartist på releasekonserten deres!
Men dette er ikke en vanlig anmeldelse. Dette er Plateprat, der vi bare bruker anmeldelsen som et utgangspunkt for en opplysende samtale med musikerne bak den. Og da burde jo nesten inhabilitet være en fordel?
Uansett, Trabant består av Svein Magnus Furu på tenorsaks og klarinett, Adrian Fiskum Myhr på kontrabass og Audun Lunnan Hjort på trommer. Bandet har eksistert i snart 10 år, og debuterer nå som plateartister. Saks, bass og trommer forbinder man ofte med kokende frijazz, eller like aggressiv musikk. Trabant liker også kokende strekk, men viser oss at besetningen kan brukes til høfligere jazz også. De spiller dessuten bare låter, med klare melodier og former.
Når Trabant setter i gang en groove og spiller solo på den låter de bra nok. Når de beveger seg utenfor det tradisjonelle, låter de virkelig bra. Mine høydepunkt er de gangene Furu drar frem klarinetten, Myhr plutselig får et minutt alene med kontrabass og bue midt inne i en saks og trommeavdeling og når den tv-showaktige Trabant Theme Tune er over etter 20 sekunder! Kombinert med smarte coverlåtvalg, The Bands Unfaithfull Servant, The Shinns Sleeping Lessons og P J Harveys To Talk to You, blir ”Sanger fra Fredensborg Bibliotek” en tidvis oppsiktsvekkende god plate. Men jeg skulle ønsket at de små overraskelsene fikk lov til å bli hoveddelen av lydbildet.
”Vet du hva”, åpner Svein Magnus; ”Jeg er helt enig i den siste setningen. Da vi spilte inn plata lurte jeg mye på hva av det vi gjør er det som er mest interessant for meg som lytter. Da kom jeg selv frem til at det vi hadde en litt uventet sammenstilling av instrumentene eller noen spesielle spilleteknikker som gjør at det låter på en spesiell måte, det var det som var mest spennende å høre på. Ikke det som er mer tradisjonell spilling”.
”På hvilke låter skjer dette?”, spør Audun. Svein Magnus trekker frem et parti på balladen Fell ingen tårer for meg Skansemyren, der vakker overblåsing på saksofonen får dominere lydbildet. Det er forøvrig en låt som Audun har skrevet, og han er enig i at denne kanskje ville blitt litt for tradisjonell uten denne litt uvanlige delen.
”Men jeg føler ikke at den delen er så koblet til låta” skyter Adrian inn. ”Det hadde jo blitt en ganske slitsom plate hvis vi skulle overasket hele tiden. Vi vil jo også være en vanlig sakstrio, ikke bare eksperimentere med besetningen hele tiden.”
Er alle dere tre egentlig enige i dette, bortsett fra meg som synes dere burde rendyrke de eksperimentelle sidene?
Svein Magnus: Vi er jo tre ulike musikere, vi er for eksempel aldri helt enige om hvor bra en konsert har gått. Også viser det seg at jeg liker Audun sine låter funker best, Audun at Adrian sine låter funker best og Adrian at mine låter funker best. Men jeg tror vi alle er enige om at vi liker å spille ”cooking” sakstriomusikk etter Sonny Rollins.
Hvordan er dere forskjellige som musikere:
S: Jeg er kanskje mest opptatt av Ornette-aktig frijazz.
Audun: Jeg spilte mye frijazz før, men ikke så mye nå lenger. Nå spiller jeg kanskje mer pop, rock og country enn dere, og prøver å trekke inn det,
Adrian: Jeg liker Reggae! Haha, nei, det blir vel kanskje mest ting som ikke går i time.
Audun: Adrian er kanskje den som har jobbet mest med impro og samtidsmusikk av oss. Så selv om Svein Magnus og Adrian begge kommer fra frijazzen, så er det veldig ulike typer frijazz de kommer fra.
Adrian: Ja, men jeg spiller jo mye vanlige låter også.
Audun: Du er kanskje ukomfortabel med å bli satt i bås som en sånn ny-musikk fyr?
Adrian: Nei, det går egentlig helt fint det, det er jo det jeg tar med meg inn i trioen.
Så alle er enige om at dere er en sakstrio som liker å spille sakstriomusikk?
Alle: Ja.
S: Selv om det er det som kanskje man har hørt mest før, så synes jeg at vi spiller sånn musikk veldig bra, og litt annerledes enn de fleste. Vi nyanserer mer, det er ikke fullt trøkk hele tiden.
Adrian: Vi er jo veldig snille folk. Det ville jo blitt rart hvis vi skulle spille veldig brautende live!
Savner dere å kunne spille høyere?
Svein Magnus: Vi kan vel egentlig det, vi bare gjør det ikke så ofte. Jeg jobbet i hvert fall veldig mye med å bygge volum og stor lyd på musikkhøgskolen.
Audun: Jeg brukte egentlig mest tid på å spille lavere på Griegakademiet. Eller, å få skarptromma lavere, sånn at det blir bedre balanse i settet. Det er kanskje bare en sånn kjedelig trommeteknisk ting, men det er steder på plata jeg irriterer meg grønn over, bare fordi jeg spiller for høyt på skarptromma.
Svein Magnus: Det var litt vanskelig å gjøre noe med når jeg mixet den. Trommelyden er egentlig veldig bra i seg selv, men det lekker så mye basslyd over på trommemikrofonene.
Har du mikset plata Svein Magnus?
Svein Magnus: Ja, jeg har mikset og mastret plata, av økonomiske årsaker selvfølgelig. Jeg har jo mikset noen plater før, men det er jo ikke noe jeg er best på. Det eneste vi fikk i støtte til innspillingen var 10000,- fra MFO, så har vi lagt ut 10000,- selv. Det skulle dekke innspilling, miks, mastring, NCB avgift, coverdesign og trykking. Så da må man jo kutte der man kan, så vi lånte noen gode mikrofoner og tok opp alt på macen min, med mitt lydkort. [Et proft studio tar gjerne rundt 4000 kr pr dag red. adm.]
Adrian: Plata låter jo egentlig sykt bra, i hvert fall til å være spilt inn så billig. Og så har den fått et nydelig cover, designet av Bendik Kaltenborn, som illustrerer fast for The New Yorker nå. Vinylen er rett og slett et smykke.
Sanger fra Fredensborg Bibliotek er tilgjengelig digitalt, og vinyltrykket finner du på utvalgte vinylbutikker som Big Dipper i Oslo og Trondheim, Tiger eller Robot i Bergen. Ellers kan du høre Trabant på releasekonserten deres på Dattera Til Hagen den 2. November, med undertegnede som gjest. Jeg har jo tross alt erklært meg inhabil.
