Action Jazz pluss Snah er helt riktig.
TEKST OG FOTO: PÅL BUSET
Det er mye som skjedde i norsk musikk på begynnelsen/mot slutten av forrige tiår som klinger igjen i Action Jazz. Opprinnelig en trio, og etter hvert sjutommer-labelet til Kjetil Møster. Idéen ble til gjennom noen seine netter i Stockholm, med King Midas-vokalist Ando Woltmann, for ganske nøyaktig ti år sia.
Mørke støt fra Kjetil Møster går tett i tett med Per Zanussi på elbass. Per Oddvar Johansen tar seg av funky tromming, og ingen ringere enn Motorpsychos Snah radbrekker gitaren.
Action Jazz er en salig sjangerblanding. Her er selvfølgelig frijazz, det vil si, det er i hvert fall ofte fritt. Men her er også rock – enkelte av låtene, hvis du ser bort fra fraværet av vokal, kunne vært gamle, rå Midas-skisser med Kjetils funky, mørke kvekk og Pers bluesa, sykliske grooves. Men det er vel så mye kraut her. Snah droner og droner, men innimellom slår han til med små tsjikk, tsjikk i space funksk manér. Skal vi stappe dette i en boks, synes jeg groovy krautjazz er en god beholder.
Det er smekkfullt på Victoria denne sesongåpninga. Kanskje ikke så dumt å satse på gratiskonsert med et litt uptempo band og musikk som ungdommen så vel som de mer tynnhåra kan sette pris på. Det er moro å se at flere og flere trangbuksede ungdommer finner fram til eks-revyteateret på Karl Johan. Jazz på tvers av sjangere er slett ikke dumt.
Delay, delay, delay. Lag på lag på lag. Møster haler og drar i saksa, legger seg selv på seg selv, eller han legger saksa fra seg, konsentrerer om å fikle med knotter. Snah er også i boksenes makt. Gitaren utstøter sinnssyke lyder, lyder som ikke er ment for gitarer. Eller han vender tilbake til gitarlyd, kaster seg ut i kjappe, men oppbrutte, liksom forrevne soloer. Sånn skal det lyd. Per hogger løs på bassen, river i strengene. Men så skjer det noe, slik det må skje i god, progressiv musikk: Fram med bue på el-bass. Tonene blir lenger, droning allestedsnærværende. Dyp og dypt melankolsk støy i lange linjer. Feedback fra alt og alle.
Så en runde blaxploitation. En treig biljakt i en kitsjy actionfilm fra tidlig syttitall. Boink boink-bass, og a-tsjik-a-tsjik-gitar. Møster sårt, grovt, disig – mørkt, rått bluesa. Klissete men bare nesten. Trommene legger seg mer bakpå, en luftig off-beat. Dette er en gjeng med mange og interessante musikalske referanser. Det er så godt med musikk som bare går og går. Der forandringene velter om på alt men beholder noe i bunnen: en bassgang, en saksofontone, et tsjink eller en grunnbeat.
Mange helter i mørket denne sesongåpninga. Jeg håper ikke dette er siste gang vi hører fra Action Jazz.
