Det er mye godt alvor i dette velpleide stoffet fra Kim Myhr og Lasse Marhaug.

Plateanmeldelse

Sterk og mørk tur gjennom rommet

«On The Silver Globe»
Kim Myhr / Lasse Marhaug
Sofa/Musikkoperatørene

PLATE: Det er mye godt alvor i dette velpleide stoffet fra Kim Myhr og Lasse Marhaug.

Av: Arild R. Andersen

15.03.2017 Skriv kommentar

Det er to sentrale utøvere fra den eksperimentelle scenen som møtes for å samarbeide for første gang på «On The Silver Globe». Kim Myhr og Lasse Marhaug ble spurt om å lage musikk for MetaMorf kunstbiennale i Trondheim. Det sa de ja til, og bestillingsverket ble laget for framføring i åtte kanaler i et mørkt rom. Etter framføringen ble Myhr og Marhaug enige om å utforme en stereoversjon av stykket. Det er den som her foreligger på plate. Bakgrunnen for verket er knyttet til film og litteratur. Filmen «On The Silver Globe» (1988), laget av den polske regissøren Andrzej Zulawski, presenterer en science fiction-historie som utspiller seg på en fjern planet. Innholdet kan tolkes og forstås som kritikk av totalitarismen. Produksjonen ble da også stoppet av den polske stat, og filmen ble ikke utgitt før ti år seinere. Boka som har inspirert musikken, er Andrew Smiths «Moon Dust». Den skildrer hvor forskjellig astronautene på Apollo-programmet reagerte på opplevelsen av dra til månen, og hvordan romprogrammet ble avsluttet av Richard Nixons administrasjon.

Den musikken jeg hører på «On The Silver Globe», lar seg lett motta på et slikt bakteppe. Den er preget av et gjennomgående mørke, med dysterhet som nærmeste nabo. Albumet er et rent studioprodukt, oppdelt i fem seksjoner, og det store utenomjordiske suset er det aller første vi stifter bekjentskap med. Vi er innelukket i kapselen eller kanskje innkapslet i det totalitære. Den klaustrofobiske følelsen sniker seg gjennom musikken. Lyden er umulig å forholde seg likegyldig til. Myhr og Marhaug har anvendt mange instrumenter, teknikker og mye utstyr. Gitar, analoge og modulære synthesizere, oscillatorer, granulær syntese, digital prosessering, akustiske gjenstander og annen studiotriksing. Musikken kan knitre som brann og signalisere nød. Den skumleste lyden er en avgrunnsdyp basstone i gyngende bevegelse, men det er omskifteligheten som trigger interessen. Et helikopter svever over et utarmet landskap. Slik kan man se lyden. Jeg kan iallfall ikke høre meg gjennom «On The Silver Globe» uten å bli med inn i stadig nye, til dels ukomfortable, men interessante rom. I seksjon tre åpner musikken seg noe. En mindre mørk karakter inntar rommet, før seksjon fire skrur lyset av igjen. Det er en fin helhet i forestillingen og mye godt alvor. Etter å ha hørt meg gjennom albumet mange ganger, slår det meg også hvor variert musikken låter, innenfor det klare feltet den siger fram.

Arild R. Andersen

Skriv kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Tilbake til toppen

Design og kode | Dekode